1980

Ny forsterker og kassettspiller.

I 1980 kjøpte jeg ny forsterker/reciver til anlegget mitt, Marantz 2250B. Jeg begynte omtrent samtidig å spille inn kassetter og investerte i en ganske dyr Technics spiller. Dermed kunne jeg låne lp plater fra venner og bekjente og spille de inn på bånd. Mange av disse kassettene har jeg fremdeles (se bilde) og er nå på jakt etter en tilsvarende god, brukt spiller til vinylrommet mitt. Det hadde vært stas det!

 

New Wave, klassisk Rock og norsk Punk.

Så over til musikkåret 1980. Når jeg nå tenker tilbake, er det noen album jeg husker jeg var svært begeistret for og spilte mye, «Scary Monsters», David Bowie,  «Peter Gabriel III» og «Closer», Joy Division. Av alt som kom ut i 1980 er det vel disse tre som ligger høyest på min personlige playlist, men gud bedre, det kom veldig mye annet bra!

David Bowie hadde jeg fulgt noen år allerede og ble vel skikkelig fan da «Heroes» kom i 1977. Siden da hadde han utgitt «Stage» i 1978 og «Lodger» i 1979 uten at disse toppet «Heroes» for meg. Årets album, «Scary Monsters» derimot fjernet all tvil hos meg, Bowie var mannen! Tittelsporet skar seg inn i sjelen, Robert Fripp sitt aggressive gitarspill, heftige trommer og , ikke minst, David Bowie´s vokal. En av mine absolutt favorittlåter! Det må jeg nesten si om «Ashes To Ashes» og, rett og slett nydelig og her legger jeg ved videoen som ble svært populær. (Beklager reklamen på You Tube klippet!)

«Scary Monsters» – David Bowie

«Ashes To Ashes» – David Bowie

Albumet «Peter Gabriel III» hørte jeg første gang hos en venn av meg og elsket det umiddelbart, et fantastisk album som jeg bare ikke kunne få nok av. Spesielt var jeg svak for låtene «I Dont Remember» og nydelige «Biko»

«I Dont Remember» – Peter Gabriel

«Biko» – Peter Gabriel

Engelske Joy Division med legandariske Ian Curtis utga kun to album «Unknown Pleasure» som jeg omtalte under året 1979 og «Closer» som kom i 1980. De ga også ut singelen «Love Will Tear Us Apart» I 1980. Jeg hørte veldig mye på disse platene i en periode, mørk og dyster musikk med poetiske tekster. Vokalist og låtskriver Ian Curtis hengte seg 18, mai 1980, bare 23 år gammel, rett før de skulle på turne til Amerika og lansere albuet «Closer» . En tragisk og altfor tidlig bortgang.

«Love Will Tear Us Apart» – Joy Division

«Decades» – Joy Division

Mer nytt fra England. Gruppen Japan ble jeg kjent med gjennom radioen og programmene til Harald Are Lund. (Utrolig mye bra musikk jeg har fått med meg takket være den mannen!) Albumet «Gentlemen Take Polaroids» var deres fjerde album og jeg ble så begeistret at jeg skaffet meg deres tidligere album, «Adolecent Sex» (1978), «Obscure Alternatives» (1978) og «Quiet Life» (1979) ganske umiddelbart etterpå. I en periode på 80 tallet var Japan et av mine favorittband men må nok innrømme at jeg idag hører mer på vokalisten David Sylvian sine soloprosjekter enn bandet han kom fra. Men, låten «Gentlemen Take Polaroids» er fremdeles en favoritt.

«Gentlemen Take Polaroids» – Japan

Roxy Music kom med albumet «Flesh + Blood», kanskje deres mest kommersielle sammen med «Avelon» som kom 2 år senere. De fikk en stor hit og et bredere publikum med låten «Oh Yeah».

«Oh Yeah» – Roxy Music

Så et album og en låt jeg bare elsker, nemlig  Pete Townshend ( ex. The Who) sitt soloalbum «Empty Classes» som kom ut i 1980. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor akkurat denne låten treffer meg slik den gjør, det er noe med pianoet som bare triller av sted gjennom låten, den litt såre vokalen, den slentrende rytmen, her er «And I Moved» fra albumet:

«And I Moved» – Pete Townshend

Kate Bush skuffet overhode ikke da «Never For Ever»  kom ut og hun fikk en kjempehit med en av låtene fra albumet i 1980. «Babooshka» ble spilt over alt og også her bør den være med.

«Babooshka» – Kate Bush

Genesis som band hadde jeg aldri noe særlig forhold til, men vokalist Peter Gabriel og  gitarist Steve Hackett har laget ting jeg har høyt oppe på listen over musikk som har betydd noe for meg gjennom årene. Jeg husker her for noen måneder siden jeg var sammen med sønnen min på vinylrommet fordi han gjerne ville høre på forskjellige gitarister fra 70 og 80 tallet. Han spiller selv og har fattet interesse for band som Yes, Pink Floyd m.m. Han var først og fremst opptatt av gitar spillet til henholdsvis Steve Howe og David Gilmour og vi spilte disse men også Steve Hillage, Alvin Lee, Todd Rundgren og Steve Hackett. Det var spesielt en låt jeg gjerne ville spille for han, «The Steppes» fra albumet «Defektor » som kom ut i 1980. Avslutningen, de siste 2 min er noe av det vakreste jeg vet og vi satt der og fikk gåsehud sammen med over 40 års aldersforskjell, en god musikk opplevelse denne kvelden.

«The Steppes» – Steve Hackett

Et av mine absolutt favorittalbum, «Darkness, Darkness» med Eric Burdon kom ut i 1980. Det er vel knapt noe album jeg har spilt mer enn dette. En god venn av meg delte fascinasjonen for dette albumet og jeg har ikke tall på alle de gangene vi har lyttet oss gjennom sangene og delt begeistringen. Veldig vanskelig å velge en favorittlåt her men må jeg, blir det «Ride On»

https://www.youtube.com/watch?v=zkV_SrD-X-0

 

 

Fra Amerika kom Talking Heads fantastiske album «Remain In Light». Her var det bare løp og kjøp! Jeg bodde i en kjellerleilighet i Sandviken i Bergen og mine sterkeste minner om denne platen kommer derfra. Spilte den om og om igjen i dagevis og så på alle føttene som passerte utenfor vinduet. Veldig vanskelig å velge en låt fra denne, men må jeg, blir det «Listening Wind». Og så må jeg og berømme Tina Weymouth, den kvinnelige bassisten i Talking Heads!

«Listening Wind» – Talking Heads

Bruce Springsteen ga ut dobbelt albumet «The River». Satt forleden dag i bilen sammen med min sønn og låten «The River» kom over radioen. Jeg fikk varme, nostalgiske følelser og meddelte dette til han, «Fin låt det der», sa jeg, «Litt kjedelig», sa han. Uansett, her er den:

«The River» – Bruce Springsteen

Tom Waits kom med albumet «Heartattack And Vine» og herfra må jeg ha med nydelige «Jersey Girl». Nesten ingenting passer bedre enn Tom Waits hvis det er sent og du føler deg litt melankolsk, enig?

«Jersey Girl» – Tom Waits

Singer/songwriter Joni Mitchell kom i 1980 med det doble live albumet «Shadows And Light». Dette er uten tvil det live albumet jeg har spilt mest gjennom årene. Hun har med seg et fantastisk band  anført av Pat Metheny på sologitar. Her svinger det, hør bare denne  «In France They Kiss On Main Street»:

«In France They Kiss On Main Street» – Joni Mitchell

Norsk Pønk.

Jeg har ikke tatt med norsk rock så langt i denne bloggen. Dette skyldes på ingen måte at det ikke ble laget bra musikk i Norge gjennom 60 og 70 tallet, men at jeg, siden dette er en personlig blogg, ikke hadde det helt store engasjementet mitt i norsk rock. Jeg hadde fått med meg band som Pussycats, Beatnicks, Dream med Terje Rypdal, Difference og selvfølgelig Prudence fra Trondheim, men det var stort sett England og Amerika det dreide seg om. Dette endret seg radikalt på denne tiden. I Bergen, Stavanger og Oslo kom nye band inspirert av punk/New Wave.  Bergens bandet «The Aller Værste» ga ut det nå legendariske albumet «Material Tretthet» i 1980.  I de nærmeste årene skulle jeg bli svært opptatt av Norsk Rock og band som Gjennomslag, Program 81, Elektrisk Regn her i Bergen og Kjøtt, De press m. fl. fra hovedstaden. Men, det kommer jeg tilbake til videre utover på 80 tallet, nøyer meg med en låt fra The Aller Værste sitt album «Materiel tretthet», «Du sklei meg så nær innpå livet»:

«Du sklei meg så nær innpå livet» – The Aller Værste

R.I.P. John Lennon

 

Rett før jul, nærmere bestemt 8. desember 1980 ble John Lennon skutt på vei hjem etter å ha vært i studio med Yoko. Samme ettermiddag hadde han gitt morderen autografen sin. Morderen ropte «Mr. Lennon» for deretter å skyte John Lennon 4 ganger i ryggen. John Lennon døde etter kort tid i ambulansen på vei til sykehuset. Jeg husker nyheten slo ned som en bombe verden over og «Imagine» ble spilt overalt. En trist skjebne for en av rockens største personligheter. John Lennon var akkurat ferdig å spille inn albumet «Double Fantasy» sammen med kona Yoko Ono. Jeg velger hans hyllest til Yoko fra albumet, låten «Woman»:

«Woman» – John Lennon