1973

Dark Side Of The Moon

Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg hørte «Dark Side Of The Moon». En god venn hadde kjøpt den på kassett og jeg ble hentet og tatt med på kjøretur fra Erdal  til Herdla på Askøy, med «Dark Side Of The Moon» på full guffe i bilen. Tror ikke vi sa et ord på hele turen. Jeg hadde aldri hørt noe lignende, en fantastisk opplevelse. Platen traff hele meg, låtene, tekstene og ikke minst den utrolige lyden! Da vi kom frem og kassetten var ferdigspilt hadde jeg en følelse av at alt var forandret, dette kom til å gjøre noe med meg. Sjelden har vel noen truffet så bra i forhold til tiden som Pink Floyd gjorde med dette albumet. I skrivende stund er det 55 år siden det kom ut og det er stadig like aktuelt , noe jeg fikk bekreftet i sommer da jeg var på «Us And Them» konserten til Roger Waters i Oslo (se bildet under). For meg er dette tidenes album, ingen over, ingen ved siden. Du blir tatt med på en reise i tiden og deg selv fra de innledende hjerteslagene til slutten hvor de samme hjerteslagene avslutter det hele. Jeg synes teksten på «Brain Damage» oppsummere det hele:

The lunatic is on the grass
The lunatic is on the grass
Remembering games and daisy chains and laughs
Got to keep the loonies on the path

The lunatic is in the hall
The lunatics are in my hall
The paper holds their folded faces to the floor
And every day the paper boy brings more

And if the dam breaks open many years too soon
And if there is no room upon the hill
And if your head explodes with dark forebodings too
I’ll see you on the dark side of the moon

The lunatic is in my head
The lunatic is in my head
You raise the blade, you make the change
You re-arrange me ’til I’m sane
You lock the door
And throw away the key
There’s someone in my head but it’s not me

And if the cloud bursts, thunder in your ear
You shout and no one seems to hear
And if the band you’re in starts playing different tunes
I’ll see you on the dark side of the moon.

Foto: Johannes G. G. Andreassen

Brain Damage/Eclipse – Pink Floyd

Jeg tar med her låtene Brain Damage og Eclipse som egentlig hører sammen på albumet og som derfor bør spilles etter hverandre, men hele albumet bør jo selvfølgelig nytes på vinyl

Tales From Topographic Oceans

Mike Oldfield

«Tubular Bells» kom ut i 1973. Det var plateselskapet Virgin Records aller første utgivelse og ble en enorm suksess. Mike Oldfield hadde fått nei fra samtlige andre  plateselskap, men altså, nystartede Virgin sa ja. Det har de nok aldri angret på. Tubular Bells regnes som  selskapets første «hjørnestein». Jeg husker jeg ble ganske overrasket og undrende første gang jeg hørte albumet, men du verden så det vokste etterhvert. Umulig å ta en låt fra dette albumet, så her er hele:

«Tubular Bells» – Mike Oldfield

Et annet engelsk band jeg hadde stor sans for rundt 1973 var engelske Magna Carta. Magna Carta var mye i Bergen og hadde flere konserter utover på 70 tallet. De utga albumet «Seasons» i 1970 men fikk et langt bredere publikum dette året med albumet»Lord Of The Ages». Her er åpningslåten på albumet, «I Wish It Was»

«I Wish It Was» – Magna Carta

Et poprock band som debuterte dette året var engelske Cockney Rebel med albumet «The Human Menagerie». Flere gode låter her signert vokalist og frontfigur Steve Harley. Jeg er spesielt svak for «Hideaway» og nydelige «Sebastian».

«Sebastian» – Cockney Rebel

Strawbs hadde utgitt plater siden sent på 60 tallet men jeg fikk de ikke i samling før jeg, på vei fra jobb, ble fristet av coveret i vinduet, og kjøpte «Bursting At The Seams» som kom ut dette året. Strawbs hadde røtter i britisk folkrock, men utviklet sin helt egen sound utover på 70 tallet og har holdt på helt til våre dager. Mitt favorittalbum kom året etter men de hadde stor suksess med låten «Lay Down» fra «Burting At The Seams» i 1973.

«Lay Down» – Strawbs

Enda et poprock band fra England som jeg ble oppmerksom på dette året var Free. Free hadde utgitt plater helt fra debuten i 1968, i alt 6 album før «Heartbreaker» kom i 1973. Jeg hørte mye på dette albumet sammen med en god venn på denne tiden, spesielt likte vi godt «Wishing Well» og vakre «Come Together In The Morning», som jeg tar med her.

«Come Together In The Morning» – Free

Spooky Tooth har jeg alltid hatt stor sans for, helt siden debuten i 1968.  I 1973 kom de med 2 album, «Witness» og «You Broke My heart So I Busted Your Jaw». Har gode minner fra utallige musikkopplevelser med disse albumene opp gjennom årene. Her er «Wings Of My Heart» fra albumet «Witness»:

«Wings Of My Heart» – Spooky Tooth

Wishbone Ash hørte jeg også mye og dette året kom de med albumet «Wishbone Four». Det er kanskje det albumet med gruppen jeg har hørt mest på opp gjennom tiden og som inneholder min favoritt låt, en av de vakreste rock ballader ever, «Everybody Needs A Friend».

«Everybody Needs A Friend» – Wishbone Ash

Nå har det vært mange engelske band her så jeg må ha med litt amerikansk og litt dansk musikk på tampen. Alvin Lee fra Ten Years After ga ut albumet «On The Road To Freedom» sammen med kristen rockeren Mylon Lefevre i 1973. Dette er et album jeg stadig kommer tilbake til og som jeg gjerne legger på spilleren den dag idag. Får litt  feelgood stemning av den. Her er tittel låten men jeg anbefaler hele albumet og selvfølgelig på vinyl!

«On The Road To Freedom» – Alvin Lee & Mylon Lefevre

Til slutt må jeg ha med danske Savage Rose som ga ut albumet «Wild Child» dette året. Husker en vill fest i Natlandsveien hvor denne ble spilt mye på full styrke og vi skrek med Annisette, «I´m a Wild, Wild Child» hele natten.

«Wild Child» – Savage Rose