1973

 

Unknown-1.jpeg

Dark Side Of The Moon

Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg hørte «Dark Side Of The Moon». En god venn hadde kjøpt den på kassett og jeg ble hentet og tatt med på kjøretur fra Erdal  til Herdla på Askøy, med «Dark Side Of The Moon» på full guffe i bilen. Tror ikke vi sa et ord på hele turen. Jeg hadde aldri hørt noe lignende, en fantastisk opplevelse. Platen traff hele meg, låtene, tekstene og ikke minst den utrolige lyden! Da vi kom frem og kassetten var ferdigspilt hadde jeg en følelse av at alt var forandret, dette kom til å gjøre noe med meg. Sjelden har vel noen truffet så bra i forhold til tiden som Pink Floyd gjorde med dette albumet. I skrivende stund er det 55 år siden det kom ut og det er stadig like aktuelt , noe jeg fikk bekreftet i sommer da jeg var på «Us And Them» konserten til Roger Waters i Oslo (se bildet under). For meg er dette tidenes album, ingen over, ingen ved siden. Du blir tatt med på en reise i tiden og deg selv fra de innledende hjerteslagene til slutten hvor de samme hjerteslagene avslutter det hele. Jeg synes teksten på «Brain Damage» oppsummere det hele:

The lunatic is on the grass
The lunatic is on the grass
Remembering games and daisy chains and laughs
Got to keep the loonies on the path
The lunatic is in the hall
The lunatics are in my hall
The paper holds their folded faces to the floor
And every day the paper boy brings more
And if the dam breaks open many years too soon
And if there is no room upon the hill
And if your head explodes with dark forebodings too
I’ll see you on the dark side of the moon
The lunatic is in my head
The lunatic is in my head
You raise the blade, you make the change
You re-arrange me ’til I’m sane
You lock the door
And throw away the key
There’s someone in my head but it’s not me
And if the cloud bursts, thunder in your ear
You shout and no one seems to hear
And if the band you’re in starts playing different tunes
I’ll see you on the dark side of the moon.
20180814_223639.jpg
Foto: Johannes G. G. Andreassen
Jeg tar med her låtene Brain Damage og Eclipse som egentlig hører sammen på albumet og som derfor bør spilles etter hverandre, men hele albumet bør jo selvfølgelig nytes på vinyl

Tales From Topographic Oceans

image.png
IMG_4421.jpg
Dobbelt albumet «Tales From Topographic oceans» fra Yes var jeg også svært opptatt av dette året. Ja, jeg spilte det kontinuerlig en hel kveld og natt mens jeg fant frem en stor treplate 55 x 115 cm som jeg malte coveret på. Etter litt leting på loftet, fant jeg «kunstverket», (se bildet over). Her er «The Remembering» fra albumet. Et fantastisk stykke musikk!

Mike Oldfield

«Tubular Bells» kom ut i 1973. Det var plateselskapet Virgin Records aller første utgivelse og ble en enorm suksess. Mike Oldfield hadde fått nei fra samtlige andre  plateselskap, men altså, nystartede Virgin sa ja. Det har de nok aldri angret på. Tubular Bells regnes som  selskapets første «hjørnestein». Jeg husker jeg ble ganske overrasket og undrende første gang jeg hørte albumet, men du verden så det vokste etterhvert. Umulig å ta en låt fra dette albumet, så her er hele:

Unknown-2.jpeg

 

«Tubular Bells» – Mike Oldfield

Nye band.

Et annet engelsk band jeg hadde stor sans for rundt 1973 var engelske Magna Carta. Magna Carta var mye i Bergen og hadde flere konserter utover på 70 tallet. De utga albumet «Seasons» i 1970 men fikk et langt bredere publikum dette året med albumet»Lord Of The Ages». Her er åpningslåten på albumet, «I Wish It Was»

Unknown-3.jpeg

«I Wish It Was» – Magna Carta

Et poprock band som debuterte dette året var engelske Cockney Rebel med albumet «The Human Menagerie». Flere gode låter her signert vokalist og frontfigur Steve Harley. Jeg er spesielt svak for «Hideaway» og nydelige «Sebastian».

image.png

«Sebastian» – Cockney Rebel

Strawbs hadde utgitt plater siden sent på 60 tallet men jeg fikk de ikke i samling før jeg, på vei fra jobb, ble fristet av coveret i vinduet, og kjøpte «Bursting At The Seams» som kom ut dette året. Strawbs hadde røtter i britisk folkrock, men utviklet sin helt egen sound utover på 70 tallet og har holdt på helt til våre dager. Mitt favorittalbum kom året etter men de hadde stor suksess med låten «Lay Down» fra «Burting At The Seams» i 1973.

image.png

«Lay Down» – Strawbs

Enda et poprock band fra England som jeg ble oppmerksom på dette året var Free. Free hadde utgitt plater helt fra debuten i 1968, i alt 6 album før «Heartbreaker» kom i 1973. Jeg hørte mye på dette albumet sammen med en god venn på denne tiden, spesielt likte vi godt «Wishing Well» og vakre «Come Together In The Morning», som jeg tar med her.

Unknown-4.jpeg

«Come Together In The Morning» – Free

Spooky Tooth har jeg alltid hatt stor sans for, helt siden debuten i 1968.  I 1973 kom de med 2 album, «Witness» og «You Broke My heart So I Busted Your Jaw». Har gode minner fra utallige musikkopplevelser med disse albumene opp gjennom årene. Her er «Wings Of My Heart» fra albumet «Witness»:

image9.png

«Wings Of My Heart» – Spooky Tooth

 

Wishbone Ash hørte jeg også mye og dette året kom de med albumet «Wishbone Four». Det er kanskje det albumet med gruppen jeg har hørt mest på opp gjennom tiden og som inneholder min favoritt låt, en av de vakreste rock ballader ever, «Everybody Needs A Friend».

image.png

«Everybody Needs A Friend» – Wishbone Ash

Nå har det vært mange engelske band her så jeg må ha med litt amerikansk og litt dansk musikk på tampen. Alvin Lee fra Ten Years After ga ut albumet «On The Road To Freedom» sammen med kristen rockeren Mylon Lefevre i 1973. Dette er et album jeg stadig kommer tilbake til og som jeg gjerne legger på spilleren den dag idag. Får litt  feelgood stemning av den. Her er tittel låten men jeg anbefaler hele albumet og selvfølgelig på vinyl!

image.png

«On The Road To Freedom» – Alvin Lee & Mylon Lefevre

Til slutt må jeg ha med danske Savage Rose som ga ut albumet «Wild Child» dette året. Husker en vill fest i Natlandsveien hvor denne ble spilt mye på full styrke og vi skrek med Annisette, «I´m a Wild, Wild Child» hele natten.

image.png

image.png

«Wild Child» – Savage Rose

 

 

 

 

 

 

 

1972

images-2.jpeg

 

images-1.jpeg

 

David Bowie

David Bowie ga ut sitt første album så tidlig som i 1967, men jeg tror jeg først begynte å legge merke til musikken hans rundt denne tiden gjennom låten «Starman» fra albumet «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» som kom ut dette året. Det førte imidlertid til at jeg fant frem til tidligere utgitte album, Space Oddity, 1969, «The Man Who Sold The World», 1970 og «Hunky Dory, 1971. På denne tiden fremstod David Bowie som androgyn rockestjerne og  et medium for utenomjordiske vesener. Han skulle senere fremstå uforutsigbar og nyskapende musikalsk gjennom hele sin karriere. Rocken mistet en av sine største personligheter i 2016 da Bowie døde etter lang tids sykdom. Jeg tar med her «Space Oddity» fra albumet «David Bowie (Space Oddity)» 1969 og «Starman» fra «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» 1972.

Unknown-1.jpeg

«Space Oddity» – David Bowie

Unknown.jpeg

«Starman» – David Bowie

Nye album fra kjente og ukjente.

Yes kom med «Close To The Edge» dette året og Pink Floyd med «Obscured By Clouds». «Obscured By Clouds» var et album som jeg måtte ha, men som ikke ble spilt veldig mye. Idag tenker jeg mest på det som albumet som kom mellom «Meddle» og «Dark Side Of The Moon». Mye vakkert, bevaremegvel, men levde nok  ikke helt opp til forventningene.

Yes derimot levde opp til forventningene til de grader. «Close To The Edge» er et av mine all time favorittalbum. Det ble til gjengjeld spilt til alle døgnets tider. Her er «And You And I» , riktignok fra Live albumet «Yessongs» som kom ut året etter.

 

image.png

«And You And I» – Yes

 

The Rolling Stones ga ut et av sine beste album dette året, «Exil On Main Street». Albumet ble spilt inn i kjelleren i villaen Nellcote i Frankrike, som de hadde leid for en periode. De hadde med seg flere gjeste musikere og eksperimenterte mye med lyd, blant annet naturlig ekko i forskjellige rom i kjelleren. En låt jeg likte godt fra dette dobbelt albumet var den country inspirerte «Sweet Virginia».

Unknown-2.jpeg

«Sweet Virginia» – The Rolling Stones

 

Wishbone Ash og  Barcley James Harvest hørte jeg mye på denne tiden. I 1972 ga Wishbone Ash ut albumet «Argus» og BJH albumet «Once Again». Jeg har valgt «The King Will Come» fra «Argus» og nydelige Galadriel» fra «Once Again».

Unknown-3.jpeg

«The King Will Come» – Wishbone Ash

Unknown-4.jpeg

«Galadriel» – Barclay James Harvest

Rundt 1972 ble jeg kjent med det tyske bandet Nektar gjennom en hollender som oppholdt seg mye i nabolaget mitt. Nektar er et Prog rock band som kanskje er mest kjent for verket «Remember The Future» som kom året etter, men jeg likte godt albumet «A Tab In The Ocean» som kom ut dette året. Nektar har holdt det gående helt opp til vår tid med forskjellige besetninger men alltid, bortsett fra noen år på 70 tallet, med Roye Albrighton på gitar og vokal. Her er «King Of Twilight» fra «A Tab In The Ocean»:

Unknown-5.jpeg

«King Of Twilight» – Nektar

En venn av meg var helt opphengt i den engelske trioen Emerson, Lake & Palmer. «Pictures at an Exhibition» var et live album, innspilt i Newcastle og London og jeg tilbrakte en del kvelder sammen med han der dette dobbelte Live albumet med Keith Emersons fantastiske orgelspill var det eneste på menyen.

image.png

«Blues Variation» – Emerson, Lake & Palmer

 

Singer/songwritere

Lou Reed kom fra Velvet Underground og ga ut sitt første solo album «Transformer» dette året. Jeg husker en kveld en kamerat og meg satt og skrev ned teksten på låten «Walk On The Wild Side» etter platen fordi vi synes den var knall bra. Ett vers, en skjebne og så det kule refrenget, doo-de-doo osv. Lang tekst, så vi brukte hele kvelden. Jeg må også ha med «Perfect Day» fra dette albumet, en av de fineste låten jeg vet om.

Unknown-6.jpeg

«Walk On The Wild Side» – Lou Reed

«Perfect Day» – Lou Reed

Neil Young slo for alvor gjennom dette året med albumet «Harvest». Vanskelig å velge en sang fra dette albumet. Jeg er svak for «The Needle And The Damage Done», men husker at låten vi spilte oftest var «Heart Of Gold»

Unknown-7.jpeg

«Heart Of Gold» – Neil Young

J. J. Cale kom også med ny plate i 1972, «Really».  Harald Are Lund spilte ofte fra denne i sine programmer, husker jeg. Et fantastisk bra album! Sitter og hører albumet nå, på vinyl og synes det er like kult, det har vokst med tiden, hør bare her:

Unknown-8.jpeg

«Going Down» – J J Cale

En Singer/songwriter som kanskje ikke er like kjent er Loudon Wainwright III, I 1972 ga han ut albumet «Album III» og jeg kjøpte det, kanskje igjen etter anbefaling fra Herr Lund i NRK. Husker platen  ble spilt på fester med tilhørende allsang. Her er «Smokey Joe´s Cafe» fra albumet:

images.jpeg

«Smokey Joe´s Cafe» – Loudon Wainwright III

Mer Blues.

Amerikanske Canned Heat hadde holdt på siden 1967. I 1972 kom platen «The Best Of». Utenom velkjente «On The Road Again» likte jeg godt låten «Going Up The Country».

Unknown-10.jpeg

«Going Up The Country» – Canned Heat

Jeg må også dette året ha med en låt fra John Mayall. John Mayall var med meg alle disse årene. Klarte jeg ikke bestemme meg for hvilken plate jeg skulle sette på, ble det som regel et Mayall album, det passet liksom alltid på denne tiden. I 1972 kom Live albumet «Jazz Blues Fusion» og herfra tar jeg med «Good Time Boogie». Fantastiske solo prestasjoner på gitar, saksofon og trompet, Larry Taylor i storform på bass, her svinger det:

image.png

Good Time Boogie – John Mayall