Jeg har aldri vært spesielt opptatt av sjanger innenfor rock. Enten liker jeg musikken eller ikke, hvilken boks det jeg hører på blir plassert i betyr mindre. Gruppen Japan blir betegnet hos AllMusic.com som Pop/Rock men også som Alternative/Indie Rock, Art rock, New Romantic, New Wave, Post-Punk og Punk/New wave. Her får det bli kjært barn har mange navn. Uansett, Japan kom med albumet «Tin Drum» i 1981. Det fascinerende bass spillet til Mick Karn gjør mye i lydbildet til dette bandet. «Tin Drum» ble rost opp i skyene da det kom ut, det låt mystisk, orientalsk og spennende! Her er «Visions Of China» fra albumet:
«Visions Of China» – Japan
Et annet, for meg, nytt engelsk band var Siouxsie and The Banshees ( igjen Harald Are Lund). De debuterte i 1978 med albumet «The Scream», i 1979 kom så «Join Hands» og «Kaleidoscope» i 1980. I 1981 kom albumet «Juju». Dette bandet med sin særegne vokalist Siouxsie fulgte jeg utover på 80 tallet. Deilig musikk til sene kvelder før og nå. Her er «Into The Light» fra albumet:
«Into The Light» – Siouxsie and The Banshees
Phil Collins, trommisen fra Genesis kom med soloalbumet «Face Value» og fikk en kjempehit med låten «In The Air Tonight». Tøft når trommene kommer inn mot slutten i låten, akkurat det måtte jeg høre om og om igjen.
«In The Air Tonight» – Phil Collins
Fra sent på 70 tallet og utover på 80 tallet sendte nrk nattrock fra Rockpalast i Tyskland til meg og min vennegjengs store begeistring. Mange sene netter her og mye bra musikk. En kveld i 1981 var et av bandene The Undertones fra Nord Irland. Vokalisten, Feargal Sharkey med sin spesielle lyse stemme og bandet gjorde et så stort inntrykk på meg at jeg bare måtte ha albumet «Positive Touch» som kom ut omtrent samtidig. Herfra tar jeg med låten «It´s Going To Happen»
«It´s Going To Happen» – The Undertones
King Crimson kom med sitt første album på 6 år, «Discipline». Et fantastisk bra album, her er Adrian Belew, Robert Fripp, Bill Bruford og Tony Levin sin nydelige «Matte Kudasai»:
«Matte Kudasai» – King Crimson
En sang jeg forelsket meg i var Ian Hunter sin «Old Records Never Die» fra albumet «Short Back And Sides». En nydelig ballade som jeg stadig kommer tilbake til. Tittelen passer jo veldig bra til bloggen min, selv om teksten nok handler mer om kjærlighet enn rockhistorien. Her er den:
«Old Records Never Die» – Ian Hunter
Nytt fra Amerika.
David Byrne fra Talking Heads og Brian Eno, ex Roxy Music laget albumet «My Life In The Bush Of Ghosts» sammen I 1981. Albumet er inspirert av musikk og rytmer fra flere verdensdeler og er vel kanskje begynnelsen på det som skulle få betegnelsen World Music senere. Jeg har valgt låten «Regiment» med klare referanser til den muslimske verden.
«Regiment» – Brian Eno/David Byrne
Et helt nytt bekjentskap var Grace Jones. Denne meget spesielle damen og hennes tango/reggae inspirerte rytmer synes jeg var drit tøft! Her er «I´ve Seen That Face Before» fra albumet «Nightclubbing»:
«I´ve Seen That Face Before» – Grace Jones
Norsk Rock.
Som nevnt tidligere ble jeg mer og mer interessert i norsk rock utover på 80 tallet. Oslo bandet De Press ga ut albumet «Block To Block» med polakken Andrej Nebb som frontfigur på vokal og bass. Tekstene var dels på engelsk og dels på polsk og de vant spellemannsprisen i 1981 i klassisk rock med albumet. Her er låten «Moniuments» fra albumet, tydelig inspirert av engelske Joy Divisjon:
«Moniuments» – De Press
Et annet Oslo band som havnet i plate hyllen min dette året var Kjøtt sitt første album «Ob» og Epén «Kjøtt». Her er låten «Elektrisk» fra Epén:
«Elektrisk» – Kjøtt
Jeg husker jeg ble veldig begeistret for den norske new wave bølgen på denne tiden. Også her i Bergen dukket det opp nye band. Hvem husker ikke Program 81 med «Pjusken» på vokal og Gjennomslag? Mange gode lokale musikkopplevelser med disse på den tiden! Her er Gjennomslag med låten «D. J» fra albumet «Dyr i drift»:
Og her er et klipp fra programmet Zikk Zakk, Nrk 1981 med Program 81 som fremfører låten «Drøm om» fra albumet «Prøv å nå fram»:
Også i Stavanger oppstod det nye band i kjølevannet av Stavangerensemblet. Mods med Morten Abel utga albumet «Revansj!» som oppnådde enorme salgstall i Rogaland, mest på grunn av det jeg vil kalle Rogalands nasjonalsang, «Tore Tang». Ka e det med Stavangerfolk og denne låten? Jeg var på et tre ukers treningsopphold på Jæren for et par år siden, og der var det selvfølgelig musikk til treningen. Samtlige instruktører hadde med denne sangen, og de elsker den! Som en ren hyllest til hva en låt kan gjøre med folk, tar jeg den med til slutt her:
I 1980 kjøpte jeg ny forsterker/reciver til anlegget mitt, Marantz 2250B. Jeg begynte omtrent samtidig å spille inn kassetter og investerte i en ganske dyr Technics spiller. Dermed kunne jeg låne lp plater fra venner og bekjente og spille de inn på bånd. Mange av disse kassettene har jeg fremdeles (se bilde) og er nå på jakt etter en tilsvarende god, brukt spiller til vinylrommet mitt. Det hadde vært stas det!
New Wave, klassisk Rock og norsk Punk.
Så over til musikkåret 1980. Når jeg nå tenker tilbake, er det noen album jeg husker jeg var svært begeistret for og spilte mye, «Scary Monsters», David Bowie, «Peter Gabriel III» og «Closer», Joy Division. Av alt som kom ut i 1980 er det vel disse tre som ligger høyest på min personlige playlist, men gud bedre, det kom veldig mye annet bra!
David Bowie hadde jeg fulgt noen år allerede og ble vel skikkelig fan da «Heroes» kom i 1977. Siden da hadde han utgitt «Stage» i 1978 og «Lodger» i 1979 uten at disse toppet «Heroes» for meg. Årets album, «Scary Monsters» derimot fjernet all tvil hos meg, Bowie var mannen! Tittelsporet skar seg inn i sjelen, Robert Fripp sitt aggressive gitarspill, heftige trommer og , ikke minst, David Bowie´s vokal. En av mine absolutt favorittlåter! Det må jeg nesten si om «Ashes To Ashes» og, rett og slett nydelig og her legger jeg ved videoen som ble svært populær. (Beklager reklamen på You Tube klippet!)
Albumet «Peter Gabriel III» hørte jeg første gang hos en venn av meg og elsket det umiddelbart, et fantastisk album som jeg bare ikke kunne få nok av. Spesielt var jeg svak for låtene «I Dont Remember» og nydelige «Biko»
«I Dont Remember» – Peter Gabriel
«Biko» – Peter Gabriel
Engelske Joy Division med legandariske Ian Curtis utga kun to album «Unknown Pleasure» som jeg omtalte under året 1979 og «Closer» som kom i 1980. De ga også ut singelen «Love Will Tear Us Apart» I 1980. Jeg hørte veldig mye på disse platene i en periode, mørk og dyster musikk med poetiske tekster. Vokalist og låtskriver Ian Curtis hengte seg 18, mai 1980, bare 23 år gammel, rett før de skulle på turne til Amerika og lansere albuet «Closer» . En tragisk og altfor tidlig bortgang.
«Love Will Tear Us Apart» – Joy Division
«Decades» – Joy Division
Mer nytt fra England. Gruppen Japan ble jeg kjent med gjennom radioen og programmene til Harald Are Lund. (Utrolig mye bra musikk jeg har fått med meg takket være den mannen!) Albumet «Gentlemen Take Polaroids» var deres fjerde album og jeg ble så begeistret at jeg skaffet meg deres tidligere album, «Adolecent Sex» (1978), «Obscure Alternatives» (1978) og «Quiet Life» (1979) ganske umiddelbart etterpå. I en periode på 80 tallet var Japan et av mine favorittband men må nok innrømme at jeg idag hører mer på vokalisten David Sylvian sine soloprosjekter enn bandet han kom fra. Men, låten «Gentlemen Take Polaroids» er fremdeles en favoritt.
«Gentlemen Take Polaroids» – Japan
Roxy Music kom med albumet «Flesh + Blood», kanskje deres mest kommersielle sammen med «Avelon» som kom 2 år senere. De fikk en stor hit og et bredere publikum med låten «Oh Yeah».
«Oh Yeah» – Roxy Music
Så et album og en låt jeg bare elsker, nemlig Pete Townshend ( ex. The Who) sitt soloalbum «Empty Classes» som kom ut i 1980. Jeg kan ikke helt forklare hvorfor akkurat denne låten treffer meg slik den gjør, det er noe med pianoet som bare triller av sted gjennom låten, den litt såre vokalen, den slentrende rytmen, her er «And I Moved» fra albumet:
«And I Moved» – Pete Townshend
Kate Bush skuffet overhode ikke da «Never For Ever» kom ut og hun fikk en kjempehit med en av låtene fra albumet i 1980. «Babooshka» ble spilt over alt og også her bør den være med.
«Babooshka» – Kate Bush
Genesis som band hadde jeg aldri noe særlig forhold til, men vokalist Peter Gabriel og gitarist Steve Hackett har laget ting jeg har høyt oppe på listen over musikk som har betydd noe for meg gjennom årene. Jeg husker her for noen måneder siden jeg var sammen med sønnen min på vinylrommet fordi han gjerne ville høre på forskjellige gitarister fra 70 og 80 tallet. Han spiller selv og har fattet interesse for band som Yes, Pink Floyd m.m. Han var først og fremst opptatt av gitar spillet til henholdsvis Steve Howe og David Gilmour og vi spilte disse men også Steve Hillage, Alvin Lee, Todd Rundgren og Steve Hackett. Det var spesielt en låt jeg gjerne ville spille for han, «The Steppes» fra albumet «Defektor » som kom ut i 1980. Avslutningen, de siste 2 min er noe av det vakreste jeg vet og vi satt der og fikk gåsehud sammen med over 40 års aldersforskjell, en god musikk opplevelse denne kvelden.
«The Steppes» – Steve Hackett
Et av mine absolutt favorittalbum, «Darkness, Darkness» med Eric Burdon kom ut i 1980. Det er vel knapt noe album jeg har spilt mer enn dette. En god venn av meg delte fascinasjonen for dette albumet og jeg har ikke tall på alle de gangene vi har lyttet oss gjennom sangene og delt begeistringen. Veldig vanskelig å velge en favorittlåt her men må jeg, blir det «Ride On»
Fra Amerika kom Talking Heads fantastiske album «Remain In Light». Her var det bare løp og kjøp! Jeg bodde i en kjellerleilighet i Sandviken i Bergen og mine sterkeste minner om denne platen kommer derfra. Spilte den om og om igjen i dagevis og så på alle føttene som passerte utenfor vinduet. Veldig vanskelig å velge en låt fra denne, men må jeg, blir det «Listening Wind». Og så må jeg og berømme Tina Weymouth, den kvinnelige bassisten i Talking Heads!
«Listening Wind» – Talking Heads
Bruce Springsteen ga ut dobbelt albumet «The River». Satt forleden dag i bilen sammen med min sønn og låten «The River» kom over radioen. Jeg fikk varme, nostalgiske følelser og meddelte dette til han, «Fin låt det der», sa jeg, «Litt kjedelig», sa han. Uansett, her er den:
«The River» – Bruce Springsteen
Tom Waits kom med albumet «Heartattack And Vine» og herfra må jeg ha med nydelige «Jersey Girl». Nesten ingenting passer bedre enn Tom Waits hvis det er sent og du føler deg litt melankolsk, enig?
«Jersey Girl» – Tom Waits
Singer/songwriter Joni Mitchell kom i 1980 med det doble live albumet «Shadows And Light». Dette er uten tvil det live albumet jeg har spilt mest gjennom årene. Hun har med seg et fantastisk band anført av Pat Metheny på sologitar. Her svinger det, hør bare denne «In France They Kiss On Main Street»:
«In France They Kiss On Main Street» – Joni Mitchell
Norsk Pønk.
Jeg har ikke tatt med norsk rock så langt i denne bloggen. Dette skyldes på ingen måte at det ikke ble laget bra musikk i Norge gjennom 60 og 70 tallet, men at jeg, siden dette er en personlig blogg, ikke hadde det helt store engasjementet mitt i norsk rock. Jeg hadde fått med meg band som Pussycats, Beatnicks, Dream med Terje Rypdal, Difference og selvfølgelig Prudence fra Trondheim, men det var stort sett England og Amerika det dreide seg om. Dette endret seg radikalt på denne tiden. I Bergen, Stavanger og Oslo kom nye band inspirert av punk/New Wave. Bergens bandet «The Aller Værste» ga ut det nå legendariske albumet «Material Tretthet» i 1980. I de nærmeste årene skulle jeg bli svært opptatt av Norsk Rock og band som Gjennomslag, Program 81, Elektrisk Regn her i Bergen og Kjøtt, De press m. fl. fra hovedstaden. Men, det kommer jeg tilbake til videre utover på 80 tallet, nøyer meg med en låt fra The Aller Værste sitt album «Materiel tretthet», «Du sklei meg så nær innpå livet»:
«Du sklei meg så nær innpå livet» – The Aller Værste
R.I.P. John Lennon
Rett før jul, nærmere bestemt 8. desember 1980 ble John Lennon skutt på vei hjem etter å ha vært i studio med Yoko. Samme ettermiddag hadde han gitt morderen autografen sin. Morderen ropte «Mr. Lennon» for deretter å skyte John Lennon 4 ganger i ryggen. John Lennon døde etter kort tid i ambulansen på vei til sykehuset. Jeg husker nyheten slo ned som en bombe verden over og «Imagine» ble spilt overalt. En trist skjebne for en av rockens største personligheter. John Lennon var akkurat ferdig å spille inn albumet «Double Fantasy» sammen med kona Yoko Ono. Jeg velger hans hyllest til Yoko fra albumet, låten «Woman»:
Dette året dreide mye seg om Pink Floyd og deres enorme «The Wall». Et dobbelt konseptalbum som nesten tok pusten fra meg, slik også «Dark Side Of The Moon» gjorde i sin tid. Vi hørte det igjen og igjen, tolket tekster og budskap og, ihvertfall jeg var over middels begeistret. Albumet har klare referanser til Roger Waters eget liv, men også til tidligere medlem Syd Barrat og hans skjebne, ( se 1975 ). Låtene på «The Wall» snek seg inn i de fleste miljøer, alle fant noe de likte her. Jeg husker jeg satt på nattklubben «Christian» (tror jeg den het?) og så på når disko fansen danset og sang med på «Another Brick In The Wall». Vanskelig å velge en sang herfra, men tar den med en av rockens flotteste soloer, fremført av David Gilmour, «Comfortably Numb».
«Comfortably Numb» – Pink Floyd
Andre engelske nyheter.
The Clash kom med albumet «London Calling». Året før hadde de gitt ut albumet «Give Èm enough Rope», en utrolig kul tittel, men musikken levde ikke helt opp til de forventninger jeg hadde etter debuten i 1977. Dette albumet derimot, og spesielt tittel låten, likte jeg godt. Her var energien og råskapen tilbake i bandet og i stemmen til Joe Strummer.
«London Calling» – The Clash
The Police kom også med nytt album, «Reggatta de Blanc» og det er her vi finner mega hiten «Massage In A Bottle»
«Massage In a Bottle» – The Police
Et band jeg fikk kjennskap til gjennom tidligere nevnte Harald Are Lund var Joy Division. Det særegne lydbildet, med bass og trommer som hovedinstrumenter, og Ian Curtis’ dystre tekster tiltrakk meg på den tiden. Dette er musikk som gjør noe med deg. Her er «She´s Lost Control» fra deres debut album «Unknown Pleasure»:
«She´s Lost Control» – Joy Division
Marianne Faithfull ga ut albumet «Broken English» i 1979. Uten tvil et av mine absolutte favorittalbum og som jeg stadig kommer tilbake til. Låter som «The Ballad Of Lucy Jordan», «Broken English» og hennes cover av John Lennons «Working Class Hero» er alle outstanding, spør du meg. Marianne Faithfull ble først kjent som dama til Mick Jagger tidlig på 60 – tallet og hadde en kjempehit med «As Tears Go By» i 1964. Hun ga videre ut en rekke album utover på 70 tallet, men jeg ble først oppmerksom på musikken hennes da «Broken English» kom ut. Siden har jeg fulgt hennes utgivelser og hørte henne også live i Bergen på 2000 tallet. En fantastisk artist! Vanskelig å velge en av de tre nevnte låtene men tar tittel låten fra albumet med her:
«Broken English» – Marianne Faithfull
Peter Green, eks Fleetwood Mac og John Mayall ga ut sitt første album siden 1970, «In The Skies». Herfra tar jeg med den nydelige instrumental låten «Slabo Days». Gåsehud gitarspill her:
«Slabo Days» – Peter Green
En annen engelsk gitarist som ga ut album i 1979 var før omtalte Steve Hillage. Musikk for sene nattetimer i flow modus, her er «Talking To The Sun» fra albumet «Open»:
«Talking To The Sun» – Steve Hillage
Og nytt fra Amerika…
Frank Zappa kom med ikke mindre enn 3 album, «Joe´s Garage act I», Joe´s Garage act II and III» og dobbelt albumet «Sheik Yerbouti». Høsten 1979 gikk jeg på Nansenskolen i Lillehammer og en litt yngre medstuderende var helt hekta på disse albumene. Dette smittet over på meg, spesielt godt likte jeg låten «Joe´s Garage» og den morsomme, kule låten «Bobby Brown Goes Down» fra henholdsvis «Joe´s Garage act II and III» og «Sheik Yerbouti»:
«Joe´s Garage» – Frank Zappa
«Bobby Brown Goes Down» – Frank Zappa
En kamerat kom på besøk og hadde med seg Talking Heads nye album «Fear of Music». Jeg husker godt akkurat denne dagen for en av låtene traff meg umiddelbart og har fulgt meg siden. Noen ganger er det sånn, du bare merker at du blir berørt. Det kan være en bok, en film, et bilde eller et stykke musikk som her. Slik har jeg det når jeg hører, eller hører noen snakke om Talking Heads låten «Heaven». Stemningen i låten og David Byrnes vokal treffer meg hver gang og gir meg en følelse av å være levende, om du skjønner hva jeg mener. Her er den nok en gang:
«Heaven» – Talking Heads
Tom Petty & The Heartbreakers hadde utgitt to album tidligere «Tom Petty & The Heartbreakers» i 1976 og «You´re Gonna Get It» i 1978. I 1979 kom så «Damn The Torpedoes» og det var vel først da jeg virkelig begynte å høre skikkelig på gruppen. Dette albumet likte jeg godt og spesielt låten «Refugee» som kommer her:
«Refugee» – Tom Petty & The Heartbreakers
Patti Smith Group kom også med nytt album, «Wave». Albumet er produsert av Todd Rundgren og blir av mange regnet som hennes mest ordinære. Det skulle da også gå 9 år før hun utga noe igjen. Hun giftet seg rett etter utgivelsen av albumet med et av medlemmene i bandet, Fred «Sonic» Smith og låten «Frederick» er tilegnet han.
«Frederick» – Patti Smith Group
En annen kvinnelig rocke artist jeg ble kjent med gjennom Harald Are Lund (igjen!) var Annette Peacock. Husker jeg hørte låten «Succubus» i et av hans programmer og ble nyskjerrig. Annette Peacock debuterte så tidlig som i 1972 og albumet som kom i 1979, «The Perfect Release» var hennes 6. album.
«Succubus» – Annette Peacock
Superkule J J Cale kom med sitt 5. album i 1979 med tittelen «5», enkelt og greit. Herfra tar jeg med hans hyllest til fredagen, «Friday»:
«Friday» – J J Cale
Tilslutt må jeg ha med en låt fra filmen, «The Rose» med Bette Midler i hovedrollen. Filmen handler om avdøde Janis Joplin og helt på slutten av filmen synger Bette Midler sangen «The Rose». Jeg må innrømme at da jeg så filmen første gang, måtte jeg svelge et par ganger ekstra da låten kom. Her er den:
Dette året gikk de fleste rundt og sang, «Your The One That I Want, Hu, Hu, Hu» og «huttetu» hadde jeg nær sagt. Mye disco, Booney M og Abba durte fra radioen døgnet rundt men heldigvis aldri i Harald Are Lund sine programmer. Dessuten var første nr av musikkavisen Puls tilgjengelig (se bildet), en avis som skulle bli svært viktig for oss som var opptatt av rock i årene fremover. Alltid like artig å lese hva Puls anmeldere mente om de forskjellige albumene, og ikke minst, gi en oversikt over nyheter hver måned. Jeg husker at jeg bare måtte skaffe meg Bruce Springsteen sitt album «Darkness On The Edge Of Town» etter at jeg hadde lest nå avdøde Tore Olsens anmeldelse i Puls. Bruce Springsteen og hans E Street Band på denne tiden er etter min menig det beste han har gjort, spesielt er jeg svak for saksofonisten Clarence Clemons og gitaristen Steve Van Zandt, som senere skulle gi ut egen musikk under navnet Little Steven. Her er «The Promised Land» fra albumet:
«The Promised Land» – Bruce Springsteen
Også Talking Heads kom med nytt album «More Songs About Buildings And Food» produsert av Brian Eno dette året. Jeg ble veldig begeistret for deres cover av Al Green sin «Take Me To The River» men likte godt hele albumet.
«Take Me To The River» – Talking Heads
Jeg var så heldig å oppleve Pattie Smith live for en del år siden(2008) her i Bergen. Hun hadde da passert 60 år, men hennes fremførelse av låten «Because The Night» denne kvelden kommer jeg aldri til å glemme, fantastisk! Låten kom ut første gang på albumet «Easter» dette året.
«Because The Night» – Patti Smith
En film og et live album det ble mye snakk om dette året var The Bands siste konsert «The Last Waltz». En hel haug av kjente artister deltok, bl.a. Neil Young, Muddy Waters, Ringo Star, Van Morrison, Joni Mitchell, Bob Dylan, Eric Clapton og mange fler. Høydepunktet for mange var nok da en «hjelpeløs» Neil Young fremførte «Helpless»
Neil Young kom forøvrig med eget album dette året, «Comes A Time» og herfra tar jeg med nydelige «Look Out For My Love»:
«Look Out For My Love» – Neil Young
Mer fra Amerika. Bob Dylan kom med «Street Legal» albumet dette året, et av mine favorittalbum! Jeg husker en fredagskveld på Hulen i Bergen, tett dansegulv, en jente med langt rødt hår og vi hoppet rundt til Dylans «Changing Of The Guards»! Denne og låten «Senor» har fulgt meg i alle år siden så jeg må nesten ha med begge fra dette albumet:
«Changing Of The Guards» – Bob Dylan
«Senor» – Bob Dylan
De som er født for lenge siden husker restauranten «Willies» ved teateret. I kjelleren der ble det åpnet en reggae Club omtrent på denne tiden. Jeg forvillet meg inn der en sen aften og kom ut igjen med en gjeng rastafari folk som jeg inviterte på nachspiel hjemme hos meg. Det ble et sent og høyt nachspiel til naboenes store fortvilelse. Jeg husker ikke mye fra selve festen men våknet langt på dag med navnet Peter Tosh i hodet. Han var nattens gjester store helt. Akkurat der og da hadde jeg fått nok reggea for en stund men noen dager senere gikk jeg og kjøpte albumet «Bush Doctor». Her er tittel låten:
«Bush Doctor» – Peter Tosh
Mer nytt fra England.
I England debuterte punk/New Wave gruppen The Police dette året. På deres første album, , var det først og fremst låten «Roxanne» jeg la merke til.
«Roxanne» – The Police
En annen interresant debutant dette året fra England var Kate Bush. Hun ga ut albumene, «The Kick Inside» og «Lionheart» og fikk en kjempehit med låten «Wuthering Heights». Jeg husker jeg synes hun hadde et spennende og avansert lydbilde, litt art rock a´la Peter Gabriel. På «The Kick Inside» hadde hun dessuten David Gilmour som produsent. Låten «Wuthering Heights» gjorde bl.a. at salget av Emily Brontés roman med samme navn eksploderte i England. Her er den:
«Wuthering Heights» – Kate Bush
David Gilmour fra Pink Floyd kom med sitt første solo album, «David Gilmour». Et album jeg husker jeg spilte ofte dette året, jeg bare elsker hans gitar sound! Låten jeg idag forbinder med albumet er nydelige «There´s No Way Out Of Here»:
«There´s No Way Out Of Here» – David Gilmour
Manfred Manns´Earth Band kom med albumet «Watch» dette året og herfra må jeg ha med «Davys´On The Road Again», en låt du hørte over alt dette året og som vi ofte refererte til når vi var «på byen».
«Davys´On The Road Again» – Manfred Mann´s Earth Band
En gruppe og et album jeg husker vi ble veldig opptatt av en kort tid dette året var Tom Robinson Band med albumet «Power In The Darkness» . Har faktisk ikke hørt noe særlig verken på dem eller om dem siden, men som sagt, veldig populær i mitt miljø i 1978. Låten «2 – 4 – 6 – 8 Motorway» var nok mest populær men jeg likte best tittel låten «Power In The darkness».
«Power In The Darkness» – Tom Robinson Band
Steve Hillage kom med albumet «Green» og stuen ble fylt med enda mer fantastisk gitarspill. Hør bare «gåsehud» gitarspillet på denne :
«Palm Trees (Love Guitar) – Steve Hillage
Så over til Mike Oldfields søster, Sally Oldfield sitt album «Water Bearer». Helt fra første gang jeg hørte den, har jeg hatt et magisk forhold til denne platen. Når jeg bare skal kose meg i godstolen på vinylrommet mitt, hender det ofte at jeg spiller akkurat denne. Et album jeg aldri blir ferdig med, rett og slett vakkert og best på vinyl! Her er tittel låten fra albumet:
«Water Bearer» – Sally Oldfield
Jeg må ha med danske Savage Rose dette året og deres «Solen var også din», et fantastisk album! Jeg hørte de live i Bergen i forbindelsen med utgivelsen av denne platen og vil aldri glemme Anisette sin fremførelse av tittel låten, «Solen var også din». Stor vokal prestasjon, snakk om sjel!
Vi var som forventningsfulle unger da Pink Floyds nye album «Animals» ble lagt på platespilleren for første gang. I vennegjengen min var de det ultimate bandet. Det var først og fremst musikken, men også budskapet som tiltrakk oss. Roger Waters skrev samtlige låter og hans samfunnskritiske holdninger er tydeligere enn tidligere. Konseptalbumet er til en viss grad inspirert av George Orwells roman «Animal Farm». «Dogs» representerer stormannsgale forretningsmenn. «Pigs» er korrupte politikere og moralister i samfunnet. De som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, blir beskrevet som «Sheep», mennesker som lar seg styre og følger etter massene uten å tenke seg særlig om. Det er også på dette albumet at Pink Floyd for første gang bruker den svevende grisen som både senere utgaver av bandet og Roger Waters fortsatt bruker på sine konserter. David Gilmour sitt gitarspill på dette albumet er enestående og det er også han som spiller bass på de fleste låtene. På toget fra Gatwick flyplass til London sentrum kan du se Battersea kraftstasjon som er avbildet på coveret, et must for meg hver gang jeg er der. Albumet bør høres i sin helhet, men jeg tar med låten «Sheep» her. Nyt David Gilmours gitar og bass spill!:
Peter Gabriel som var vokalist i Genesis, kom med sitt første soloalbum i 1977, «Peter Gabriel 1». Jeg var aldri noen stor Genesis fan men derimot ble jeg stor fan av Peter Gabriel. Det var spesielt to låter fra dette albumet jeg falt pladask for, «Solsbury Hill» og «Here Comes The Flood». Av en eller annen grunn tenker jeg på solfylte dager i Bergen sentrum sent på 70 tallet hver gang jeg hører «Solsbury Hill». Her er den:
«Solsbury Hill» – Peter Gabriel
Fleetwood Mac kom med det kritiker roste albumet «Rumours». De hadde utgitt flere album tidligere på 70 tallet uten at jeg hadde hørt noe særlig på de, for meg var Fleetwood Mac sen 60 talls musikk. Dette albumet kjøpte jeg imidlertid etter å ha hørt det hos en venn av meg. Mange gode låter her men jeg velger meg «Go Your Own Way»:
«Go Your Own Way» – Fleetwood Mac
Et album jeg husker jeg spilte ofte dette året var engelske Sandy Denny sitt «Rendezvous». Jeg synes hennes versjon av Elton John klassikeren «Candle In The Wind» var nydelig!
«Candle In The Wind» – Sandy Denny
Supertramp kom med fabelaktige «Even In The Quietest Moments» dette året. Et utrolig bra album som jeg ofte legger på platespilleren den dag i dag. Mange gode låter her men jeg velger meg tittel låten fra LPen:
«Even In The Quietest Moments» – Supertramp
Også Yes kom med nytt album, «Going For The One». Rick Wakeman var tilbake i bandet men for oss som hadde elsket Yes fra perioden tidlig på 70 tallet var dette litt nedtur. De var blitt kommersiell synes vi, men jeg må innrømme at jeg likte godt tittel låten.
«Going For The One» – Yes
David Bowie kom med to album i 1977, «Low» og «Heroes». Han hadde fått Tony Visconti som produsent og på «Heroes», Robert Fripp fra King Crimson på gitar. Spesielt «Heroes» likte jeg godt. Det låt hardere med Robert Fripp på gitar. Låten «Heroes» er en av mine absolutte favoritter med Bowie.
«Heroes» – David Bowie
Punk og New Wave
Utover på 70 tallet utviklet rocken seg i mange forskjellige retninger som jeg har nevnt tidligere (1976). Opprøret som fulgte hippe bevegelsen var blitt et akseptert fenomen innen musikken og i samfunnet generelt. Punken tok sterk avstand fra alt dette. Mens hippiene sitt opprør var farger, kjærlighet og psykedelisk musikk var punken sort/hvit, hat mot samfunnet og rå enkel rock. I starten ga punkerne ut sine egne ting med enkle midler i sterk kontrast til de store selskapene. Mitt første møte med dette nye kom gjennom jobben. En ung, musikk frelst fyr på jobben snakket nesten ikke om annet enn den nye musikken og da han merket at jeg var litt over middels interesser, endte det med at han tok med seg noen album og kom på besøk en kveld. Jeg hadde lest og hørt litt fra før gjennom radioen, men denne kvelden fikk jeg et deja vu fra tiden da Beatles og Stones slo gjennom. Energien og råskapene traff meg og jeg elsket følelsen det ga meg, slik jeg hadde gjort som tenåring den gang da. Platene han hadde med var som følger:
Sex Pistols sitt debut album, «Never Mind The Bollocks» hvor låten «Anarchy In The UK» og Johnny Rottens råe vokal er umulig å forbli upåvirket av. Dette er rock i sin ærligste form, hardt, rått og kompromissløs:
«Anarchy In The UK» – Sex Pistols
Engelske The Stranglers kom med to album i 1977, «Rattus Norvegicus» og «No More Heros». Platen han fra jobben hadde med til meg var «Rattus Norvegicus» men jeg kjøpte selv «No More Heros» noen dager senere. Fra «Rattus Norvegicus» tar jeg med låten «Sometimes» selv om kanskje «Hanging Around» og «Peaches» er de mest populære fra albumet.
«Sometimes» – The Stranglers
Og fra «No More Heros» må det bli tittel låten
«No More Heroes» – The Stranglers
Fra England kom The Clash med sitt første album dette året, «The Clash», som han hadde med seg kvelden jeg virkelig fikk øynene opp for denne nye bølgen. Herfra tar jeg med låten «Londons Burning», vel vitende om at de senere skulle få en stor hit med låten «London Calling»:
«London´s Burning» – The Clash
I platebunken hans lå også to nye amerikanske band, Television og Mink De Ville. Begge inspirert av den nye bølgen i Amerika med artister som Pattie Smith og Ramones. Television kom med albumet «Marquee Moon» og herfra tar jeg med låten»See No Evil»
«See No Evil» – Television
Fra Mink De Ville sitt album «Cabretta» må det bli den kule låten «Caddilac Walk» som jeg er innom rett som det er på vinyl rommet mitt:
«Cadillac Walk» – Mink DeVille
Annet nytt fra Amerika
Ny musikk jeg fikk kjennskap til dette året gjennom mine tradisjonelle kanaler, tidsskrifter, radio m.m. var amerikanske Talking Heads. De debuterte dette året med albumet «Talking Heads 77». I de nærmeste årene skulle jeg komme til å bli svært opptatt av dette bandet men husker at jeg umiddelbart la merke til lydbilde og vokalisten, David Byrne. Her er «Psycho Killer» fra albumet:
«Psycho Killer» – Talking Heads
Iggy Pop fra Iggy & The Stooges kom ut med to album dette året under eget navn, «Lust For Life» og «The Idiot». I tillegg ga han ut albumet «Kill City» sammen med gitaristen i The Stooges, James Williamson. Iggy Pop ble inspirert av punken noe som er tydelig på disse albumene. Mitt favoritt album ble «Lust for Life»og jeg tar her med tittel sporet og så må jeg ha med «The Passanger» fra samme album, en låt som rett og slett gjør meg glad!
«Lust For Life» – Iggy Pop
«The Passenger» – Iggy Pop
Et album som kom ut dette året og som har fulgt meg siden er Graham Parker and The Rumours «Stick To Me». Spesielt tittel låten!
«Stick To Me» – Graham Parker and The Rumour
En amerikansk artist som hadde gitt ut album siden 1973 og som stadig dukket opp på sene nachspiel var Tom Waits. Hans utrolige stemme og stemningsfulle lydbilder var og er bare nydelig, her er låten «Muriel» fra albumet «Forreign Affairs» som kom dette året:
David Bowie kom ut med to album dette året, et nytt studioalbum «Station To Station» og albumet «ChangesOneBowie» som er en samling låter fra tidligere album. Jeg husker jeg ble overrasket over coverbildet på albumet. Bowie fremstod i sort/hvit med kortklipt hår og vekket med det min nysgjerrighet. Det er tydelig på albumet «Station To Station» at han gjennomgikk en personlig krise. «The Thin White Duke», som han kalte seg, blir regnet som Bowies mørkeste personlighet og han har selv sagt om perioden at det i stor grad skyltes påvirkning av diverse narkotiske stoffer. Her er hans ironiske oppgjør med berømmelsen i låten «Golden Years» fra albumet «Station To Station»
«Golden Years» – David Bowie
Bob Dylan
En artist jeg ikke har hatt med i denne bloggen tidligere er Bob Dylan. Som tidligere nevnt (1970) var han litt på siden av min musikksmak selv om jeg jo likte enkelte låter jeg hørte på diverse fester og nachspiel. På slutten av 70 tallet ble jeg imidlertid mer og mer opptatt av mannen og låtene hans. Bob Dylan kom ut med to album i 1976, studioalbumet «Desire» og live albumet «Hard Rain». Etter å ha hørt låten «Hurricane» fra albumet «Desire», kjøpte jeg mitt første Dylan album, noe som igjen førte til at jeg i en periode dette året lyttet mye på hans tidligere utgivelser.
«Hurricane» – Bob Dylan
Too Old To Rocken Roll, Too Young To Die.
Denne elsket vi! Spilte den om og om igjen på fester. Jethro Tull traff blink i vennegjengen vår med denne låten i 1976 og jeg låner gjerne tittelen, som overskrift for resten av innslagene dette året. Fra albumet med samme navn, her er den:
«Too Old To Rocken Roll, Too Young To Die» – Jethro Tull
Alan Parson var kjent som produsent for Beatles sitt «Abbey Road» album og ikke minst for Pink Floyds «Dark Side Of The Moon». I 1976 debuterte han med sine egne ting under navnet «The Alan Parsons Project». Albumet «Tales Of Mystery And Imagination Edgar Allen Poe» er et konseptalbum over poeten Edgar Allan Poes tekster. Her er «The Raven fra albumet:
«The Raven» – The Alan Parsons Project
Manfred Mann`s Earth Band ga ut albumet «The Roaring Silence» dette året og herfra må jeg ha med, kanskje en av deres beste låter, «The Road To Babylon»:
«The Road To Babylon» – Manfred Mann´s Earth Band
Steve Hillage kom med albumet «L» som oppfølger til «Fish Rising» året før. På dette albumet finnes en fantastisk cover av Donevans «Hurdy Gurdy Man», nydelig!
«The Hurdy Gurdy Man» – Steve Hillage
En god venn av meg, som dessverre ikke er blant oss lenger, laget coveret på Edgar Broughton Band sitt album «Bandages» som kom ut dette året. Albumet ble spilt inn i Arne Bendiksens studio og står oppført som deres skandinaviske album. Jeg fant ikke noen nedlastbare sanger fra albumet men her er coveret.
Av mangel på låter fra albumet, tar jeg med låten «Hotel Room» som var en av min venns og mine favorittlåter med bandet. Mange gode minner strømmer på her.
«Hotel Room» – Edgar Broughton Band
J J Cale kom med nytt album dette året, «Troubadour» og det er her vi finner hans kanskje mest kjente låt, «Cocaine»:
«Cocaine» – J J Cale
Engelske Strawbs ga ut albumet «Deep Cuts» i 1976. Et jevnt bra album men jeg husker det var litt nedtur i forhold til «Heros and Heroine» fra 1974. Låten jeg forbinder med albumet er den litt pop produserte «I Only Want My Love To Grow In You», god melodi som ga meg feelgood følelsen.
«I Only Want My Love To Grow In You» – Strawbs
Eric Burdon & War ga ut albumet «Love Is All Around» som inneholdt en fantastisk versjon av Beatles «A Day In The Life». En venn av meg gjorde meg kjent med sangen og albumet og den har siden fulgt meg opp gjennom årene. Denne bare vokser for hver avspilling, på vinyl selvfølgelig!
1976 var på en måte et «stille» år når jeg idag tenker tilbake. Rocken hadde spredd sine vinger i forskjellige sjangre, Prog rock, Art rock, Heavy rock, Electronica, Jazz rock og Blues rock utover på 70 tallet. Den lette popen og discomusikken ble mer og mer dominerende hos folk flest. Den rå rocken og energien hadde et smalt publikum noe som skulle endre seg i årene fremover. I New York ble det unge bandet Ramones mer og mer populært og i England var det ting på gang. Back to Basic, gitarer, forsterker, trommer, energi og et enormt trykk, rått og høyt og ofte enkle tre greps låter. Ramones debuterte med albumet «Ramones» i 1976 og skulle gi en forsmak på pønk bølgen som kom for fullt året etter. Her en liten smakebit fra albumet «Ramones»:
Pink Floyd´s hyllest til Syd Barret er kanskje noe av det sterkeste som er laget innen rock. Låten «Shine On Your Crazy Dimond» er tilegnet Syd Barret og hans skjebne. Syd Barret var frontfigur i det opprinnelige bandet, men psykiske problemer og utstrakt misbruk av det psykedeliske stoffe LSD, gjorde at han ikke fungerte i gruppen og forsvant på mystisk vis fra rampelyset. Frem til sin død i 2006, levde Syd Barret et enkelt liv i landlige omgivelser hvor han malte bilder og stelte i hagen. For meg personlig minner låten meg på savnet av en nær venn som gikk bort alt for tidlig for et par år siden. «Shine On Your Crazy Dimond» er et fantastisk stykke musikk og «Wish You Were here» er et fantastisk album!
«Shine On Your Crazy Diamond» – Pink Floyd
Nye navn fra Amerika.
En kamerat av meg på den tiden var overbegeistret for den amerikanske rockeren Bruce Springsteen og dro meg med til leiligheten sin for at jeg skulle høre platene han hadde kjøpt. Bruce Springsteen hadde da spilt inn tre album, «Greetings From Ashbury Park» og «The Wild, The Innocent and the E Street Shuffle» fra 1973 og det nye «Born To Run» fra 1975. Jeg lot meg rive med der og da og ble veldig begeistret, kanskje spesielt for Clarence Clemons utrolige saksofon spill.
Born To Run – Bruce Springsteen
Jeg husker jeg våknet etter et sent nachspiel med ordene «Jesus Died for somebodys Sins But Not Mine» surrende i hodet. Damen het Patti Smith og setningen kom fra hennes debutalbum «Horses» og hennes utrolige versjon av Van Morrisons «Gloria» som ble utgitt dette året.
«Gloria» – Patti Smith
Paul Simon, fra Simon & Garfunkel kom med sitt tredje studioalbum dette året. Han hadde tidligere utgitt «Paul Simon»(1972) og «There Goes Rhymin Simon»(1973). I 1975 kom albumet «Still Crazy After All This Years». Tittel låten fra albumet er med årene blitt referert til og sitert i utallige sammenhenger. Så sant, så sant, Paul Simon!
«Still Crazy After All These Years» – Paul Simon
Mer fra England.
Et band jeg hørte folk snakket om men som jeg ikke hadde hørt noe særlig på var Roxy Music. Senere skulle jeg bli stor fan og har idag skaffet meg flere av deres tidligste album, bland annet «Siren» som kom ut dette året. Opprinnelig bestod Roxy Music av navn som Brian Eno, Phil Manzanera, Andy Mackay og Bryan Ferry og ble til i London i 1971. Før «Siren» hadde de utgitt følgende album, «Roxy Music»(1972), «For Your Pleasure»(1973), «Stranded»(1973) og «Country Life» i 1974. Jeg likte godt låten «Love Is The Drug» fra dette albumet men forelsket meg i nydelige «End Of The Line».
«End Of The Line» – Roxy Music
Queen kom også med nytt album dette året, «A Night At The Opera» og det er her vi finner deres kanskje mest kjente låt, «Bohemian Rhapsody». Jeg har aldri vært noen stor Queen fan men bøyer meg i støvet for denne:
«Bohemian Rhapsody» – Queen
Supertramp fulgte opp suksessen med «Crime Of The Century» med albumet Crisis?, What Crisis?» i 1975. Mye bra her, men jeg velger låten «Lady»:
«Lady» – Supertramp
Også Barclay James Harvest og The Pretty Things kom med nye album dette året. BJH ga ut albumet «Time Honoured Ghosts» og her må jeg ha med en låt, artige «Titles» hvor teksten nesten utelukkende består av navn på kjente Beatles sanger.
«Titles» – Barclay James Harvest
The Pretty Things kom med albumet «Savage Eye», det siste albumet med Phil May som vokalist. Albumet blir ikke betraktet som et av deres beste, men for meg inneholder det en låt som jeg stadig kommer tilbake til og som er noe av det vakreste jeg vet om, nydelige «Sad Eye». Her er en remastret versjon fra 2015, men jeg foretrekker orginalen på vinyl, selvfølgelig:
«Sad Eye» – The Pretty Things
Mike Oldfield utga albumet «Hergest Ridge» i 1974, et album som ikke vokste opp til forventningene etter «Tubular Bells» fra 1973. Det gjorde definitivt albumet «Ommadawn», ihvertfall i mine øyne. Her er «Ommadawn, part one» fra albumet:
The engelske bandet » The Sensational Alex Harvey Band» med Alex Harvey i spissen, hadde opparbeidet seg et rykte som spesielle med linker til forskjellige sjangre tidlig på 70 tallet. Jeg kom over albumet «Tomorrow Belongs To Me» i platebaren til Ole Bjerke, tror jeg(?), kjøpte det og gledet meg til nærmere gjennomgang hjemme. Alltid like kjekt, nytt band, ny musikk. Etter noen gangers gjennomspilling tok jeg meg selv i å gå og nynne på tittel låten, «Tomorrow Belongs To Me», en låt med stor allsangs faktor:
«Tomorrow Belongs To Me» – The Sensational Alex Harvey Band
Steve Hillage debuterte som soloartist dette året med albumet «Fish Rising» etter å ha forlatt gruppen «Gong». Innen sjangeren Prog rock skulle han bli viktig for meg i årene som fulgte. En fantastisk gitarist med et stort og variert lydbilde, bare hør på f.eks låten «The Salmon Song» fra albumet:
«The Salmon Song» – Steve Hillage
Curved Air hadde holdt på siden 1970 men jeg ble først kjent med gruppen dette året gjennom tidligere nevnte hollender som holdt til i nabolaget mitt. Uten tvil musikk som vokser med tiden, merker at jeg rett som det er finner frem de to albumet jeg har med gruppen. I 1975 kom de med to album, «Midnight Wire» og «Curved Air Live». Her er «It Happened Today» fra «Curved Air Live»:
«It Happened Today» – Curved Air
Roy Harper hadde utgitt flere album før jeg fikk kjennskap til han rundt denne tiden. Kanskje var det Harald Are Lund som tipset meg her og? I 1975 ga han ut albumet «HQ». Roy Harper fikk med seg en imponerende liste med gjeste musikere på denne platen, David Gilmore (Pink Floyd), John Paul Jones (Led Zeppelin), Bill Bruford (Yes/King Crimson) og ikke minst Steve Broughton fra Edgar Broughton Band. Et utrolig bra album, jeg tar med her låten «The Game» hvor både David Gilmore og John Paul Jones er gjesteartister.
«The Game» – Roy Harper
Elektronika hadde jeg ikke hørt mye av i 1975 men synes tyske Tangerine Dream hørtes spennende ut og kjøpte albumet «Rubycon». Tangerine Dream med frontfigur Edgar Froese hadde utgitt musikk helt siden 1970 og blir av mange regnet som grunnleggeren av denne sjangeren. Her et lite utdrag fra «Rubycon» jeg fant på You Tube:
Når jeg sitter her og gjør meg ferdig med året 1975, kommer det meldinger om at den folkekjære, danske artisten Kim Larsen er død, 72 år gammel etter lengre tids sykdom. I og med at min kone er dansk, har jeg sett og følt hvilken enorm betydningen han har i vårt kjære naboland. Jeg var innom dansk tv idag hvor de sendte et minne program om han og jeg synes programlederen sa det så godt da hun uttalte, «Idag gråter hele Danmark med et lunt smil rundt munnen». I 1975 ga Gasolin ut albumet «Gas 5» og herfra tar jeg med nydelige «Kvinde Min» mens jeg svelger en ekstra gang.
Igjen var det tid for å skifte anlegg. Jeg kom over en Beomaster 3000 Reciver som jeg kjøpte brukt og spanderte på meg to B&O høyttalere s75 som var svindyre i 1974. Etter en lang reise på utlån til en venn av meg, ville skjebnen det slik at jeg i 2017 fikk en telefon om at noen hadde funnet de i en fraflyttet leilighet og lurte på om de var mine og om jeg ville ha de. Det ville jeg jo selvfølgelig og jeg har nå montert de på mitt vinylrom. De låter kuler og krutt den dag idag! Jeg fullførte det hele med en Pioner platespiller og ja, jeg fikk betydelig bedre lyd i heimen!.
Nye band, ny musikk
Supertramp hadde utgitt to album tidligere, «Supertramp»(1970) og «Indelibly Stamped»(1971) uten å oppnå det helt store gjennombruddet. Det mange kanskje ikke vet er at Supertramp spilte mye i Bergen og omegn i 1972, uten at det ble særlig mye snakk om de. Ja, de spilte på rene striledanser, bl.a. i Norheimsund hvor det går rykter om at trommisen måtte selge slagverket sitt for å få penger til båten hjem til England. I 1974 kom så «Crime Of The Century» og Supertramp nådde ut til en hel verden. Hele albumet er dritbra men min favorittlåt er denne :
«Hide In Your Shell» – Supertramp
En venn av meg hadde kjøpt albumet «Sheer Heart Attack» med den engelske gruppen Queen. Jeg husker jeg la spesielt merke til vokalisten, Freddie Mercury da jeg hørte de for første gang. Queen hadde utgitt albumet «Queen» i 1973 og oppfølgeren «Queen II» før «Sheer Heart Attack» kom i 1974. Spesielt godt likte jeg låten «Killer Queen» fra dette albumet.
«Killer Queen» – Queen
Rick Wakeman hadde en fortid i Strawbs og Yes før han i 1974 ga ut soloalbumet «Journey To The Center Of The Earth». Han hadde tidligere, mens han fremdeles spilte med Yes, gitt ut soloalbumet «The Six Wifes Of Henry VIII». Jeg husker at jeg etter å ha hørt «Journey To The Center Of The Earth» også kjøpte hans første album.»Journey To The Center Of The Earth» er en musikalsk fremstilling av Jules Vernes historie med samme navn. Med seg på albumet hadde han London symfoni orkester og The English Chamber Choir, et fantastisk verk! Her er «The Battle» fra albumet men dette er virkelig et konseptalbum som må høres i sin helhet, på vinyl selvfølgelig.
«The Battle» – Rick Wakeman
Reggae ble en ny sjanger dette året. Opprinnelig folkemusikk fra Jamaica men nådde et langt større publikum med Bob Marley & The Wailers. Bob Marley hadde utgitt album helt siden 1970, men jeg begynte først å høre på de rundt denne tiden. De ga ut 2 album dette året, «Natty Dread» og «Rasta Revolution». Jeg likte godt låten «No Woman, No Gry» fra albumet «Natty Dread». At den skulle bli litt utspilt og utbrukt opp gjennom årene, visste jeg lite om den gang, husker best førsteinntrykket.
«No Woman, No Cry» – Bob Marley & The Wailers
Nytt fra flere favorittband.
Yes, uten Rick Wakeman kom med nytt album, «Relayer». Mange år senere satt en venn av meg og jeg og diskuterte hvilke Yes album som var best og han holdt en knapp på dette albumet. Jeg skjønner hva han mente, selv om jeg, som tidligere nevnt, er stor fan av «Tales albumet. Patrick Moraz har overtatt på keyboard etter at Rick Wakeman forlot bandet. Et fantastisk album rett og slett, her er nydelige «Soon» fra albumet = gåsehud:
«Soon» – Yes
King Crimson kom også med nytt materiale i 1974. «Red» som av mange blir regnet som deres beste album. King Crimson var eksperimentell i sitt uttrykk og hadde elementer av jazz, art rock, prog rock i sin musikk. Her er «One More Red Nightmare» fra albumet:
«One More Red Nightmare» – King Crimson
Barcley James Harvest kom også med nytt album i 1974, «Everyone Is Everybody Else». Dette er det albumet med BJH jeg har spilt mest opp gjennom årene og som inneholder min favoritt låt med bandet, «The Great 1974 Mining Disaster».
«The Great 1974 Mining Disaster» – Barclay James Harvest
For noen år siden var jeg i Nothing Hill i London på jakt etter brukt vinyl og fikk med meg albumet «Hero And Heroine» med Strawbs. Uten tvil mitt favorittalbum med denne gruppen. Her er tittel låten fra albumet, «Hero And Heroine»:
«Hero And Heroine» – Strawbs
Det før omtalte amerikanske bandet Ten Years After med Alvin Lee kom med albumet «Positive Viberations» dette året og herfra tar jeg med låten, «Stone Me», en kul liten sak!
«Stone Me» – Ten Years After
The Velvet Underground kom med Live albumet»The Velvet Underground Live With Lou Reed» I 1974. En unik samling live opptak fra 1969. Jeg avslutter dette året med deres nydelige ballade «Pale Blue Eyes»
«Pale Blue Eyes» – The Velvet Underground with Lou Reed
Jeg kommer aldri til å glemme første gang jeg hørte «Dark Side Of The Moon». En god venn hadde kjøpt den på kassett og jeg ble hentet og tatt med på kjøretur fra Erdal til Herdla på Askøy, med «Dark Side Of The Moon» på full guffe i bilen. Tror ikke vi sa et ord på hele turen. Jeg hadde aldri hørt noe lignende, en fantastisk opplevelse. Platen traff hele meg, låtene, tekstene og ikke minst den utrolige lyden! Da vi kom frem og kassetten var ferdigspilt hadde jeg en følelse av at alt var forandret, dette kom til å gjøre noe med meg. Sjelden har vel noen truffet så bra i forhold til tiden som Pink Floyd gjorde med dette albumet. I skrivende stund er det 55 år siden det kom ut og det er stadig like aktuelt , noe jeg fikk bekreftet i sommer da jeg var på «Us And Them» konserten til Roger Waters i Oslo (se bildet under). For meg er dette tidenes album, ingen over, ingen ved siden. Du blir tatt med på en reise i tiden og deg selv fra de innledende hjerteslagene til slutten hvor de samme hjerteslagene avslutter det hele. Jeg synes teksten på «Brain Damage» oppsummere det hele:
The lunatic is on the grass
The lunatic is on the grass
Remembering games and daisy chains and laughs
Got to keep the loonies on the path
The lunatic is in the hall
The lunatics are in my hall
The paper holds their folded faces to the floor
And every day the paper boy brings more
And if the dam breaks open many years too soon
And if there is no room upon the hill
And if your head explodes with dark forebodings too
I’ll see you on the dark side of the moon
The lunatic is in my head
The lunatic is in my head
You raise the blade, you make the change
You re-arrange me ’til I’m sane
You lock the door
And throw away the key
There’s someone in my head but it’s not me
And if the cloud bursts, thunder in your ear
You shout and no one seems to hear
And if the band you’re in starts playing different tunes
I’ll see you on the dark side of the moon.
Foto: Johannes G. G. Andreassen
Brain Damage/Eclipse – Pink Floyd
Jeg tar med her låtene Brain Damage og Eclipse som egentlig hører sammen på albumet og som derfor bør spilles etter hverandre, men hele albumet bør jo selvfølgelig nytes på vinyl
Tales From Topographic Oceans
Dobbelt albumet «Tales From Topographic oceans» fra Yes var jeg også svært opptatt av dette året. Ja, jeg spilte det kontinuerlig en hel kveld og natt mens jeg fant frem en stor treplate 55 x 115 cm som jeg malte coveret på. Etter litt leting på loftet, fant jeg «kunstverket», (se bildet over). Her er «The Remembering» fra albumet. Et fantastisk stykke musikk!
«Tubular Bells» kom ut i 1973. Det var plateselskapet Virgin Records aller første utgivelse og ble en enorm suksess. Mike Oldfield hadde fått nei fra samtlige andre plateselskap, men altså, nystartede Virgin sa ja. Det har de nok aldri angret på. Tubular Bells regnes som selskapets første «hjørnestein». Jeg husker jeg ble ganske overrasket og undrende første gang jeg hørte albumet, men du verden så det vokste etterhvert. Umulig å ta en låt fra dette albumet, så her er hele:
«Tubular Bells» – Mike Oldfield
Nye band.
Et annet engelsk band jeg hadde stor sans for rundt 1973 var engelske Magna Carta. Magna Carta var mye i Bergen og hadde flere konserter utover på 70 tallet. De utga albumet «Seasons» i 1970 men fikk et langt bredere publikum dette året med albumet»Lord Of The Ages». Her er åpningslåten på albumet, «I Wish It Was»
«I Wish It Was» – Magna Carta
Et poprock band som debuterte dette året var engelske Cockney Rebel med albumet «The Human Menagerie». Flere gode låter her signert vokalist og frontfigur Steve Harley. Jeg er spesielt svak for «Hideaway» og nydelige «Sebastian».
«Sebastian» – Cockney Rebel
Strawbs hadde utgitt plater siden sent på 60 tallet men jeg fikk de ikke i samling før jeg, på vei fra jobb, ble fristet av coveret i vinduet, og kjøpte «Bursting At The Seams» som kom ut dette året. Strawbs hadde røtter i britisk folkrock, men utviklet sin helt egen sound utover på 70 tallet og har holdt på helt til våre dager. Mitt favorittalbum kom året etter men de hadde stor suksess med låten «Lay Down» fra «Burting At The Seams» i 1973.
«Lay Down» – Strawbs
Enda et poprock band fra England som jeg ble oppmerksom på dette året var Free. Free hadde utgitt plater helt fra debuten i 1968, i alt 6 album før «Heartbreaker» kom i 1973. Jeg hørte mye på dette albumet sammen med en god venn på denne tiden, spesielt likte vi godt «Wishing Well» og vakre «Come Together In The Morning», som jeg tar med her.
«Come Together In The Morning» – Free
Spooky Tooth har jeg alltid hatt stor sans for, helt siden debuten i 1968. I 1973 kom de med 2 album, «Witness» og «You Broke My heart So I Busted Your Jaw». Har gode minner fra utallige musikkopplevelser med disse albumene opp gjennom årene. Her er «Wings Of My Heart» fra albumet «Witness»:
«Wings Of My Heart» – Spooky Tooth
Wishbone Ash hørte jeg også mye og dette året kom de med albumet «Wishbone Four». Det er kanskje det albumet med gruppen jeg har hørt mest på opp gjennom tiden og som inneholder min favoritt låt, en av de vakreste rock ballader ever, «Everybody Needs A Friend».
«Everybody Needs A Friend» – Wishbone Ash
Nå har det vært mange engelske band her så jeg må ha med litt amerikansk og litt dansk musikk på tampen. Alvin Lee fra Ten Years After ga ut albumet «On The Road To Freedom» sammen med kristen rockeren Mylon Lefevre i 1973. Dette er et album jeg stadig kommer tilbake til og som jeg gjerne legger på spilleren den dag idag. Får litt feelgood stemning av den. Her er tittel låten men jeg anbefaler hele albumet og selvfølgelig på vinyl!
«On The Road To Freedom» – Alvin Lee & Mylon Lefevre
Til slutt må jeg ha med danske Savage Rose som ga ut albumet «Wild Child» dette året. Husker en vill fest i Natlandsveien hvor denne ble spilt mye på full styrke og vi skrek med Annisette, «I´m a Wild, Wild Child» hele natten.
David Bowie ga ut sitt første album så tidlig som i 1967, men jeg tror jeg først begynte å legge merke til musikken hans rundt denne tiden gjennom låten «Starman» fra albumet «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» som kom ut dette året. Det førte imidlertid til at jeg fant frem til tidligere utgitte album, Space Oddity, 1969, «The Man Who Sold The World», 1970 og «Hunky Dory, 1971. På denne tiden fremstod David Bowie som androgyn rockestjerne og et medium for utenomjordiske vesener. Han skulle senere fremstå uforutsigbar og nyskapende musikalsk gjennom hele sin karriere. Rocken mistet en av sine største personligheter i 2016 da Bowie døde etter lang tids sykdom. Jeg tar med her «Space Oddity» fra albumet «David Bowie (Space Oddity)» 1969 og «Starman» fra «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» 1972.
«Space Oddity» – David Bowie
«Starman» – David Bowie
Nye album fra kjente og ukjente.
Yes kom med «Close To The Edge» dette året og Pink Floyd med «Obscured By Clouds». «Obscured By Clouds» var et album som jeg måtte ha, men som ikke ble spilt veldig mye. Idag tenker jeg mest på det som albumet som kom mellom «Meddle» og «Dark Side Of The Moon». Mye vakkert, bevaremegvel, men levde nok ikke helt opp til forventningene.
Yes derimot levde opp til forventningene til de grader. «Close To The Edge» er et av mine all time favorittalbum. Det ble til gjengjeld spilt til alle døgnets tider. Her er «And You And I» , riktignok fra Live albumet «Yessongs» som kom ut året etter.
«And You And I» – Yes
The Rolling Stones ga ut et av sine beste album dette året, «Exil On Main Street». Albumet ble spilt inn i kjelleren i villaen Nellcote i Frankrike, som de hadde leid for en periode. De hadde med seg flere gjeste musikere og eksperimenterte mye med lyd, blant annet naturlig ekko i forskjellige rom i kjelleren. En låt jeg likte godt fra dette dobbelt albumet var den country inspirerte «Sweet Virginia».
«Sweet Virginia» – The Rolling Stones
Wishbone Ash og Barcley James Harvest hørte jeg mye på denne tiden. I 1972 ga Wishbone Ash ut albumet «Argus» og BJH albumet «Once Again». Jeg har valgt «The King Will Come» fra «Argus» og nydelige Galadriel» fra «Once Again».
«The King Will Come» – Wishbone Ash
«Galadriel» – Barclay James Harvest
Rundt 1972 ble jeg kjent med det tyske bandet Nektar gjennom en hollender som oppholdt seg mye i nabolaget mitt. Nektar er et Prog rock band som kanskje er mest kjent for verket «Remember The Future» som kom året etter, men jeg likte godt albumet «A Tab In The Ocean» som kom ut dette året. Nektar har holdt det gående helt opp til vår tid med forskjellige besetninger men alltid, bortsett fra noen år på 70 tallet, med Roye Albrighton på gitar og vokal. Her er «King Of Twilight» fra «A Tab In The Ocean»:
«King Of Twilight» – Nektar
En venn av meg var helt opphengt i den engelske trioen Emerson, Lake & Palmer. «Pictures at an Exhibition» var et live album, innspilt i Newcastle og London og jeg tilbrakte en del kvelder sammen med han der dette dobbelte Live albumet med Keith Emersons fantastiske orgelspill var det eneste på menyen.
«Blues Variation» – Emerson, Lake & Palmer
Singer/songwritere
Lou Reed kom fra Velvet Underground og ga ut sitt første solo album «Transformer» dette året. Jeg husker en kveld en kamerat og meg satt og skrev ned teksten på låten «Walk On The Wild Side» etter platen fordi vi synes den var knall bra. Ett vers, en skjebne og så det kule refrenget, doo-de-doo osv. Lang tekst, så vi brukte hele kvelden. Jeg må også ha med «Perfect Day» fra dette albumet, en av de fineste låten jeg vet om.
«Walk On The Wild Side» – Lou Reed
«Perfect Day» – Lou Reed
Neil Young slo for alvor gjennom dette året med albumet «Harvest». Vanskelig å velge en sang fra dette albumet. Jeg er svak for «The Needle And The Damage Done», men husker at låten vi spilte oftest var «Heart Of Gold»
«Heart Of Gold» – Neil Young
J. J. Cale kom også med ny plate i 1972, «Really». Harald Are Lund spilte ofte fra denne i sine programmer, husker jeg. Et fantastisk bra album! Sitter og hører albumet nå, på vinyl og synes det er like kult, det har vokst med tiden, hør bare her:
«Going Down» – J J Cale
En Singer/songwriter som kanskje ikke er like kjent er Loudon Wainwright III, I 1972 ga han ut albumet «Album III» og jeg kjøpte det, kanskje igjen etter anbefaling fra Herr Lund i NRK. Husker platen ble spilt på fester med tilhørende allsang. Her er «Smokey Joe´s Cafe» fra albumet:
«Smokey Joe´s Cafe» – Loudon Wainwright III
Mer Blues.
Amerikanske Canned Heat hadde holdt på siden 1967. I 1972 kom platen «The Best Of». Utenom velkjente «On The Road Again» likte jeg godt låten «Going Up The Country».
«Going Up The Country» – Canned Heat
Jeg må også dette året ha med en låt fra John Mayall. John Mayall var med meg alle disse årene. Klarte jeg ikke bestemme meg for hvilken plate jeg skulle sette på, ble det som regel et Mayall album, det passet liksom alltid på denne tiden. I 1972 kom Live albumet «Jazz Blues Fusion» og herfra tar jeg med «Good Time Boogie». Fantastiske solo prestasjoner på gitar, saksofon og trompet, Larry Taylor i storform på bass, her svinger det:
WILD vest ROCK 