Forfatter: naandrea49

Grunge og Electronica.

Et band det var mye snakk om i 1991 var  amerikanske Nirvana. Jeg var aldri blodfan, men likte noe av det som etterhvert skulle betegnes som Grunge. På mange måter synes jeg det minnet om  musikk jeg hadde hørt før, men med et nytt og tyngre lydbilde. Nirvana debuterte i 1989 med albumet «Bleach», men ble kjent for en hel verden med albumet «Nevermind» som kom i 1991. Låten «Smells Like Teen Spirit» ble mye spilt på radio, og joda, her er det trykk og nerve:

«Smells Like Teen Spirit» – Nirvana

En annen nyhet for meg var The Orb fra London. Electronica musikken blomstret utover på 90 tallet og såkalte rave parties ble arrangert stort sett overalt. Jeg var aldri på noe rave party, men jeg likte mye av musikken. Utover The Orb hørte jeg en del på The Prodigy og Underworld, men det kommer jeg tilbake til. Her er «Little Fluffy Clouds» fra albumet:

«Little Fluffy Clouds» – The Orb

Annet nytt

Genesis kom med albumet «We Can`t Dance» i 1991, og herfra må jeg ha med låten «No Son Of Mine» :

«No Son Of Mine» – Genesis 

I England ble det laget en film som hyllet soul musikken fra siste halvår av 60 årene, The Commitments. Musikken fra filmen resulterte i flere gode coverlåter av gamle soul klassikere. Hør bare Andrew Strong sin versjon av «Mustang Sally»:

«Mustang Sally» – The Commitments, Andrew Strong

En låt jeg virkelig elsket dette året var «Crazy» som var å finne på engelske Seal sitt debut album «Seal». Herlig låt som holder seg godt med årene:

«Crazy» – Seal

 

Nytt fra Amerika

En av mine favoritt artister, Robbie Robertson kom med albumet «Storyville». Stemningen i hans musikk er unik og jeg blir bare dradd med inn i hans musikalske univers. Albumet bør høres i sin helhet, men jeg tar med siste nummer her, «Sign Of The Rainbow»:

 «Sign Of The Rainbow» – Robbie Robertson 

På TV skjermen dette året rullet episodene  av den amerikanske serien «Twin Peaks». Serien var laget av David Lynch og Mark Frost og vi samlet oss på fredagskveldene for å følge med i Dale Cooper´s, (spilt av Kyle Maclachian) jakt på morderen. Theme musikken til Angelo Badalamenti satte oss absolutt i den rette stemningen

«Twin Peaks Theme» – Angelo Badalamenti

R.E.M. ga ut platen «Out Of Time» og det er her deres mega hit «Loosing My Religion» er å finne. I 1991 var jeg, som mange andre, fan av låten men må innrømme at jeg nok er blitt litt lei med årene. Hot i 1991, not so hot idag. Her er den:

«Loosing My Religion» – R.E.M.

Jeg likte godt amerikanske Lenny Kravitz sitt album «Mama Said». Herlige gitar riff i låten «Always On The Run». Denne er fremdeles Hot, får å bruke et begrep fra TV programmet «Tidsbonanza»:

«Always On The Run» – Lenny Kravitz

Roger McGuinn, opprinnelig medlem av The Byrds, hadde utgitt soloalbum fra tidlig på 70 tallen. I 1991 kom han med albumet «Back From Rio» som jeg likte godt. Spesielt låten «King Of The Hill» som du får her:

«King Of The Hill» – Roger McGuinn

Nordisk

90 årene var ganske hektiske på det personlige plan. Jeg fikk dansk kjæreste, giftet meg etterhvert, bygde hus og fikk to barn til. I 1991 hørte jeg mye dansk rock introdusert av min kjæreste, spesielt godt likte jeg Sort Sol og min kjærestes favoritt på den tiden, Elisabeth. Sort Sol kom med albumet «Flow My Firetear» i 1991 og herfra tar jeg med låten «Midnight Train To Summer»:

«Midnight Train To Summer» – Sort Sol

Elisabeth ga ut 2 album på 80 tallet som min kjæreste var veldig begeistret for. Hun debuterte i 1984 med albumet «Elisabeth» og kom med albumet «Lystens Ø» i 1986. Som nevnt fikk jeg først kjennskap til damen i 1991 og delte min kjærestes begeistring. Mye bra her! Nostalgien og de varme følelsene strømmer gjennom meg når jeg nå hører de igjen. Her er en av våre favoritter fra den gang da, «En Sømand Som Deg» fra platen «Elisabeth»:

«En Sømand Som Deg» – Elisabeth

 

 

 

 

 

Nyheter fra Europa

Et nytt band ble viktig for meg i 1990, Enigma. Michael Cretu hadde tidligere utgitt egne ting og vært produsent for andre. I 1990 flyttet han til Ibiza i Spania og og startet der bandet Enigma. Deres første album, «MCMXC A. D.» ble en enorm suksess. Her er «Sadeness, Part I » som på albumet er første del av musikkstykket «Principles Of Lust», men som også ble utgitt på singel:

«Sadeness, Part I» – Enigma

En av mine absolutt favoritt gitarister, Gary Moore kom med albumet «Still Got The Blues». Tittellåten her er gåsehud hele veien, spill høyt og nyt!

«Still Got The Blues» – Gary Moore

En stor tv begivenhet i 1990 var da Roger Waters fremførte albumet «The Wall» på muren i Berlin med god hjelp fra en rekke artister. Jeg husker vi var samlet en gjeng hjemme hos en venn av meg for å se direktesendingen som gikk ut til store deler av verden. Det ble ikke helt det vi hadde håpet på men noen høydepunkter holdt stemningen på topp. For flere av oss var nok Cyndi Laupers versjon av «Another Brick In the Wall» et av høydepunktene.

 

Cyndi Lauper/Roger Waters – «Another Brick In The Wall»

 

Som tidligere nevnt, var og er jeg stor fan av The Fall fra Manchester. I 1990 kom de med albumet «Extricate» og herfra tar jeg med låten «Bill Is Dead»:

«Bill Is Dead» – The Fall

 

Og Amerika

The Black Crowes, et amerikansk sørstats band, debuterte med albumet «Shake Your Money Maker». Albumet inneholdt en rockete cover av Otis Reddings «Hard To Handle». Dette er American Trad Rock så det holder:

«Hard To Handle» – The Black Crowes

Bob Dylan var igjen klar med nytt album, «Under The Red Sky». Kritikerene var ikke imponert denne gangen og det blir betegnet som et av hans svakeste album. Jeg hørte låten «Unbelievable» på radio og likte den såpass at jeg skaffet meg cdén dagen etter. Etter å ha hørt gjennom hele, må jeg si meg enig i kritikernes dom. Men, som sagt, låten «Unbeliveable» swinger for meg:

 

«Unbelievable» – Bob Dylan

 

Norsk musikk

Mari Boine hørte jeg første gang dette året. Hennes debutalbum «Gula, Gula» ble spilt inn året før, men i 1990 ble mange klar over hvilken fantastisk artist dette var. Hennes samiske bakgrunn er tydelig i tekst og musikk. Dette var noe nytt og spesielt og som etterhvert skulle nå ut til hele verden. Foruten tittellåten liker jeg godt «It Sat Duolmma Mu» som betyr «Endelig Fri»:

Tysk cover  Norsk cover

«It Sat Duolmma Mu» – Mari Boine

 

Et annet norsk band som debuterte i 1990 var CC Cowboys som kom med albumet «Blodsbrødre». Bandnavnet har de tatt fra Imperiet sin låt ved samme navn, noe som indikerer en viss påvirkning derfra. Her er «Vill, Vakker og Våt» fra platen:

«Vill, Vakker og Våt» – CC Cowboys

 

Dum Dum Boys kom med albumet «Pstereo» og befestet med det deres posisjon innen norsk rock. Selv er jeg svak for låten «Englefjes» som du hører her:

«Englefjes» – Dum Dum Boys

 

A-ha ga ut «East Of The Sun, West of The Moon» i 1990. Albumet inneholder en fantastisk versjon av Everly Brothers legendariske hit «Crying In The Rain». Gode cover versjoner har jeg alltid vært svak for og dette er absolutt en av de:

«Crying In The Rain» – a-ha

 

Til slutt vil jeg ha med en cd jeg spilte utrolig mye dette året, men som kanskje ikke kan betegnes som rock. Som før nevnt er ikke sjanger så viktig for meg, selv om mesteparten av det jeg liker er rock. Jan Garbarek kom med albumet «I Took Up The Runes» og herfra får du «Molde-Canticle pt.-1», et utrolig vakkert stykke musikk spør du meg

«Molde-Canticle pt.-1» – Jan Garbarek

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra Vinyl til CD.

1989 var året jeg kjøpte min første cd. I starten hadde jeg en liten Sony bærbar cd spiller (se bilde) som jeg koblet til anlegget. Det var litt stas, husker jeg. Som de fleste andre ble jeg begeistret, dette var fremtiden! Etterhvert ble den byttet ut med en Nad cd spiller og en ny epoke for avspilling av musikk var igang. Digitalisert lyd overtok og jeg lot meg rive med. Det skulle gå 20 år før jeg gikk tilbake til vinyl!

Nye album fra England.

The Cure kom med albumet «Disintegration» i 1989. Albumet blir av mange betegnet som høydepunktet i deres karriere og inneholder kjente Cure låter som «Picture Of You», «Lullaby» og herlige «Love Song» som jeg tar med her:

«Love Song» – The Cure

Kate Bush ble igjen aktuell med sitt nydelige album » The Sensual World» hvor blandt andre David Gilmour er gjesteartist. Jeg velger meg låten «Love And Anger» hvor David Gilmour´s gitar riff er lett gjenkjennelig.

«Love And Anger» – Kate Bush 

The The fra London ga ut albumet «Mind Bomb» I 1989. En fantastisk bra plate som jeg hørte mye på i en periode.  Matt Johnson har fått med seg Sinead O´Connor på låten «Kingdom Of Rain» som kommer her:

«Kingdom Of Rain» – The The

Amerikanske nyheter.

Tom Petty ga ut albumet «Full Moon Fever» uten sitt Heartbreakers men med god hjelp fra George Harrison, Roy Orbinson og Jeff Lynne fra Travling Wilburys. Mange gode låter her, blant annet en cover av The Byrds sin «Feel a Whole Lot Better». Jeg velger meg imidlertid «I Won´t Back Down» :

«I Wont Back Down» – Tom Petty

Lou Reed sitt album «New York» likte jeg godt. Platen handler om New Yorks mange sider, noe Lou Reed også tidligere har hatt som tema. Denne gangen vier han et helt album til byen han elsker og hater. Jeg har valgt meg kule «Sick Of You» fra platen.

«Sick Of You» – Lou Reed

Et album jeg ble veldig glad i dette året var John Lee Hooker´s » The Healer». En gjennomført blues plate hvor jeg kanskje ble mest begeistret for tittel låten hvor han har med seg Carlos Santana på gitar. Dritbra!

«The Healer» – John Lee Hooker & Carlos Santana

Bob Dylan ga ut albumet «O´ Mercy» som av mange ble betegnet som hans beste på lang tid. Platen er produsert av Daniel Lanois, noe som ga Dylan et nytt og spennende lydbilde. Her er nydelige «Ring Them Bells»:

«Ring Them Bells» – Bob Dylan

Tidligere nevnte  Daniel Lanois kom også med eget album. Jeg hørte mye på Harald Are Lund sine programmer og fikk således godt kjennskap til Lanois, enten som produsent eller, som her, artist. I 1989 kom han med eget album, «Acadie», men hadde tidligere vært produsent for folk som U2, Peter Gabriel og, som nevnt Bob Dylan. Hele albumet er bra men jeg velger meg «The Maker», som jeg dessverre ikke fant på iTunes, så det blir video fra You Tube.

 

 

Mye bra fra Norden!

Island, Sugarcubes og Bjørk! Jeg faldt pladask for låten «Regina» som var å finne på islandske Sugarcubes andre album «Here Today, Tomorrow Next Week». Spesielt godt likte jeg den kvinnelige vokalen som jo var selveste Bjørk. Her er låten:

«Regina» – Sugarcubes

Så svenske Eva Dahlgren og hennes «Fria Verden 1.989». Her er det en låt som alltid gjør noe med meg, en av de vakreste jeg vet om, «Angeln i rommet»:

«Angeln i rommet» – Eva Dahlgren

Joakim Thåstrøm fra Imperiet kom med sitt første soloalbum, «Thåstrøm» i 1989 under navnet Thåstrøm. For meg er han en av de råeste vokalister jeg vet om, hør bare følsomme «Karenina» fra albumet:

«Karenina» – Thåstrøm

Også her hjemme kom det spennende musikk dette året. Anne Grete Preus fra Can Can kom med sitt første soloalbum «Lav sol, høy himmel». Dette skulle bli starten på en lang karriere som soloartist og hun fikk en radiohit med låten «Fryd» som jeg var veldig begeistret for dengang, husker jeg.

«Fryd» – Anne Grete Preus

Også Dum Dum Boys kom med ny plate, Splitter Pine»  og herfra er det lett å velge låt. Tittel låten gikk rett hjem hos meg og er deres absolutt største hit. Den dag i dag spilles den overalt, i radioen, på fester m. m. Må ha den med her og:

«Splitter Pine» – Dum Dum Boys

Jeg vil avslutte 80 årene med en av våre mest underkjente artister blandt folk flest her hjemme, Terje Rypdal. Terje Rypdal er en fantastisk gitarist som har stor anerkjennelse ute i verden. Jeg har hørt han live noen ganger, blant annet på en pub i Harstad og er blitt like betatt av hans utrolige gitarspill hver gang. I 1989 kom albumet «The Singels Collection» og herfra glir jeg inn i natten med nydelige «Mystery Man» og sier velkommen til 90 – årene.

«Mystery Man» – Terje Rypdal

 

 

Litt om blogg arbeidet.

Under arbeidet med denne bloggen, eller encyklopedi som en leser omtalte den som,  har en av de vanskeligste utfordringer vært å velge ut den musikken som har betydd mest for meg. Jeg bruker et nettsted som har laget en liste over de 1000 albumene som har høyest ranking hvert år,  besteveralbums.com  og velger ut de jeg vil ha med derfra. Da blir det mye, den må jeg ha med og den må jeg ihvertfall ha med osv. Mange finner jeg i min egen lp samling men må alltid sjekke om det er noen jeg har som ikke er på listen og som må med. Jeg ender opp med flere album enn jeg kan ta med i bloggen og det er da jeg må prioritere etter mine personlige preferanser. Vel, uansett, utrolig artig å jobbe med, mange gode minner fra livet og musikken som alltid har vært der.

Amerikanske nyheter 1988.

Et album fra en jeg tidligere ikke har hatt med her, men som jeg så absolutt hadde hørt på siden han debuterte i  1967,  var «I`m Your Man» av Leonard Cohen som kom ut dette året. Cohen nådde ut til et langt større publikum med denne. Jeg hørte mye på albumet i en periode og elsket låter som «First We Take Manhattan», «Ain´t No Cure For Love» og kule «Everybody Knows». Her er sistnevnte:

«Everybody Knows» – Leonard Cohen

Pattie Smith kom med albumet «Dream Of Life». Hun hadde ikke utgitt noe på 9 år (1979) og det skulle gå 8 år (1996) før hun igjen spilte inn nye låter. For meg er albumet først og fremst låten «People Have The Power» som du får her:

«People Have The Power» – Patti Smith

En som debuterte dette året var Toni Childs fra California. Jeg fikk sannsynligvis kjennskap til hun gjennom Harald Are Lund, ihvertfall hørte jeg låten «Dreamer» en eller annen plass og kjøpte albumet «Union» deretter. Vet ikke, men enkelte låter bare treffer deg der og da og slik var det med denne:

«Dreamer» – Toni Childs

Så over til et  morsomt og spennende prosjekt, Traveling Wilburys. George Harrison og Jeff Lynne skulle lage en b-side til Harrisons singel «This Is Love» og under en middag med Roy Orbinson ble de enig om å dra til Bob Dylans hjemmestudio  og spille inn noe sammen. I følge ryktet ble Tom Petty med da det viste seg at Harrison hadde glemt en gitar hjemme hos han. Da de var ferdig med låten, synes de den ble for bra til at den bare skulle være en b – side på en singel og bestemte seg for å utgi den under navnet Traveling Wilburys. Som gamle venner synes de det var så gøy å jobbe sammen at de tilbrakte 10 dager sammen i studio. Alle bidro med låter og ideer og resultatet ble albumet «Traveling Wilburys Vol. 1». Låten som startet det hele var «Handle With Care» som du får her:

«Handle With Care» – Traveling Wilburys

Enkelte ganger hører du rett musikk til rett tidspunkt og sted. Jeg har klare minner om et album jeg nettopp hadde kjøpt og som jeg spilte på høyt volum med alle vinduer åpne. Jeg satt utenfor leiligheten min, det var sol og jeg skulle på byen senere. Gruppen var amerikanske `Til Tuseday og jeg ble glad og oppstemt av musikken der og da men må innrømme at jeg ikke har vært en trofast fan i ettertid. Her er «J For Jules» fra platen:

«J For Jules» – `Til Tuesday 

Tom Waits kom med live albumet «Big Time». Utrolig bra album som jeg hadde på kassett i bilen. Herlig kjøremusikk! Her er en av mine favoritter fra platen, «Telephone Call From Istanbul»:

«Telephone Call From Istanbul» – Tom Waits

 

Et annet nytt bekjentskap i 1988 var kanadiske Cowboy Junkies. Igjen var det Harald Are Lund som tipset meg da han spilte fra deres album «The Trinety Session» i et av sine programmer. Deres versjon av Lou Reed´s klassiker «Sweet Jane» gikk rett hjem hos meg. Nydelig!

«Sweet Jane» – Cowboy Junkies

Nytt fra Storbritannia.

The Waterboys kom med sitt 4. studioalbum, «Fisherman´s Blues». Platen er inspirert av engelsk og irsk folkemusikk og ikke så rockete som de tre forgående. Men albumet blir av mange regnet som Waterboy´s beste. Her er tittellåten:

«Fisherman´s Blues» – Waterboys

The Fall fra Manchester kom også med nytt album, «The Frenz Experiment». I motsetning til alle synthene på 80 – tallet, var dette herlig nedpå rock, litt punk, litt new wave. Her er «Victoria» fra albumet:

«Victoria» – The Fall

Så over til et band jeg ble veldig begeistret for i en periode dette året, Transvision Vamp med Wendy James som frontfigur. Dette var forfriskende og litt småfrekt i 1988. Tar med låten som kom ganske høyt opp på listene i Storbritannia, «I Want Your Love» fra albumet «Pop Art»:

«I Want Your Love» – Transvision Vamp»

Et band som gikk til topps på hitlistene, mai 1988 med låten «Perfect» var Fairground Attraction. En fantastisk låt som er å finne på deres debutalbum «First Of a Million Kisses». Vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt meg selv i å nynne på «Its got to beeeeeeeee……Perfect» opp gjennom årene.

«Perfect» – Fairground Attraction

The Stranglers kom med et dobbelt live album, «All Live And All Of The Night» og herfra må jeg ha med en av mine absolutt favoritt låter «Always The Sun»  i en herlig live versjon.

«Always The Sun» – The Stranglers (Live)

Dum Dum Boys

Her hjemme debuterte et band som skulle bli ledende innen norsk rock i ti-år fremover, Dum Dum Boys. I 1988 spilte bandet inn sin første LP «Blodig alvor Na Na Na Na Na». Platen ble godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Spellemannsprisen samme år i klassen Rock. Selv likte jeg godt låten «Idyll»:

«Idyll» – Dum Dum Boys

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Pink Floyd og Roger Waters.

Tre av medlemmene i Pink Floyd, David Gilmour, Nick Mason og Richard Wright ga ut albumet «A Momentary Laps Of Reason» i 1987 som Pink Floyd. Samme år ga det fjerde medlemmet av Pink Floyd, Roger Waters ut sitt andre soloalbum, «Radio Kaos». Nye Pink Floyd hadde stor suksess med sitt album og la ut på en verdensomspennende turne fra 1987 til 1989. De brukte flere av låtene fra det opprinnelige Pink Floyd, signert Roger Waters, bl. a. fra «Dark Side Of The Moon» og «The Wall» på denne touren. Roger Waters var også på turne med sitt nye album, men bare i Amerika og Canada før han avsluttet det hele med to konserter i London etter ca 5 måneder. Roger Waters brukte også låter fra «gamle» Pink Floyd. Han har senere uttalt i et intervju at han synes det var litt sårt å spille for rundt 1000 mennesker samtidig som Pink Floyd hadde 20000 på en stor arena i nærheten og spilte hans sanger. Fra «Radio Kaos» gikk låter som «Radio Waves», «Who Needs Information» og nydelige «The Tide Is Turning» rett hjem hos meg. Her er sistnevnte fra albumet:

«The Tide Is Turning» – Roger Waters

Pink Floyd kom til Valla Hovin i Oslo med showet sitt året etter. Dette måtte vi få med oss selv om vi nok var litt skeptisk, Pink Floyd uten Roger Waters?? Jeg hadde hørt en god del på albumet og synes det var utrolig bra, spesielt godt likte jeg låten «Learning To Fly». Etter en ukes opplading på fjellet kjørte vi til Oslo med albumet på fullt i bilen og følte vi var på den roadtrippen. Kjempegøy! Gutta på tur! Pink Floyd Valla Hovin 19, 8.1988 er kanskje den konsertopplevelsen som har gjort størst inntrykk på meg. Det var stort, spektakulært, psykedelisk, mektig og imponerende fra begynnelse til slutt. Før konserten startet, hørte vi svake lyder av åretak over høyttalerene som steg og steg  i volum frem til hele scenen eksploderte i lys til de første krystallklare tonene fra «Shine On Your Crazy Diamond». Fantastisk!

Sang nr 3 denne kvelden var «Learning To Fly» og det hele tok av. Her er den:

«Learning To Fly» – Pink Floyd

Annet nytt fra Great Britain.

Gary Moore hadde jeg hørt om tidligere. Han hadde gitt ut album helt siden 1973 men det var først da albumet «Wild Frontier» kom i 1987 at jeg for alvor ble klar over hvilken eminent gitarist han var. Jeg kunne nesten ikke få nok av låten «The Loner» og får fremdeles gåsehud når jeg hører den. Her er den! Spill høyt og NYT!

«The Loner» – Gary Moore

Skotske The Jesus And Mary Chain var et nytt bekjentskap for meg i 1987. De hadde tidligere (1985) utgitt albumet «Psychocandy» og kom nå med albumet «Darklands». Her er mørke, mystiske «Nine Million Rainy Days» fra albumet:

«Nine Million Rainy Days» – The Jesus And Mary Chain 

Marianne Faithfull er jeg svak for. På albumet «Strange Weather» laget hun en ny versjon av hennes 60 talls hit «As Tears Go By».

«As Tears Go By» – Marianne Faithfull

Som en del av lanseringen for sitt nye album «The Joshua Tree», stilte U2 seg opp på et tak i Los Angeles og spilte låten «Where The Streets Have No Name» til styresmaktenes store besvær. Store menneskemasser samlet seg i gatene og politi og brannvesenet rykket ut for å gjenopprette ro og orden.  Se video her:

U2 spiller «The Streets Have No Name» live I Los Angeles 1987 

Albumet innholdt også store U2 hit som «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» og «With Or Without You» som du får her:

«With Or Without You» – U2

David Sylvian kom med albumet «Secrets Of The Beehive». For meg er hans musikk rett og slett  balsam for sjelen. Hør bare nydelige «Orpheus» fra albumet:

«Orpheus» – David Sylvian

 

Nyheter fra resten av verden.

En låt fra sveitsiske Yello ble mye spilt hos meg i en periode i 1987, «The Rhythm Divine» fra albumet «Yello One Second».  Samarbeidet med legendariske Shirley Bassey førte til denne perlen av en sang. Fantastisk vokal!

«The Rhythm Divine» – Yello med Shirley Bassey

Amerikanske The Call var jeg så heldig å høre live her i Bergen på denne tiden. Jeg hadde vært fan lenge og ble på ingen måte skuffet. Det var høyt og mektig med et enormt trykk. I 1987 kom de med albumet «Into The Woods» og herfra tar jeg med låten «It Could Have Been Me».

«It Could Have Been Me» – The Call

Prince kom med dobbelt albumet «Sign Ò`The Times». Han hadde utgitt album helt siden 1978 og dette var hans 9. album. Jeg hadde hørt hans megahit fra 1984 «Purple Rain» men var på ingen måte noe stor fan. Dette albumet derimot måtte jeg bare ha. Tittelåten  «Sign Ò`The Times» fra albumet likte jeg utrolig godt.

«Sign Ò`The Times» – Prince

Et album fra 1987 som jeg har gode minner fra , er Carlos Santana og hans «Blues For Salvador». Jeg overnattet på sofaen hos en venn av meg og det siste han gjorde før han gikk til sengs, var å sette på denne platen. Fantastisk å ligge der i natten og la Carlos Santana forføre meg med sitt eminente gitarspill. Hele albumet er bra og bør høres i sin helhet, men jeg velger meg låten «Bella» her:

«Bella» – Carlos Santana 

Til slutt dette året må jeg ha med et album jeg stadig kommer tilbake til og som er høyt oppe på listen over mine favoritter, Robbie Robertson fra The band sitt første soloprosjekt «Robert Robertson».  Et utrolig bra album! Her er det vanskelig å velge en låt og jeg anbefaler alle å høre hele platen, men må jeg så blir det åpningssporet «Fallen Angel»

«Fallen Angel» – Robbie Robertson

 

 

 

Fra Harstad til Bergen.

I 1986 ble jeg far for første gang. En stor opplevelse som delte livet inn i før og etter. Et minne er kjøreturen hjem fra sykehuset i Harstad etter fødselen. Det var midt på natten og et fint lag med nysnø hadde lagt seg i veibanen. Bilen min laget de første hjulsporene, noe som forsterket følelsen av at fra nå av ville min verden bli annerledes. Jeg var på vei inn i en ny virkelighet. Interessen for musikk ble , om mulig, enda større og ikke minst bredere. Etterhvert dette året ble det til at vi flyttet tilbake til Bergen. Det å komme fra Harstad til Bergen igjen etter 3 år, kan vel best beskrives som å komme til London fra Bergen. Bergen opplevdes rett og slett som en storby og det var deilig å være hjemme igjen. Oppsøke venner, høre hva som rørte seg i rocke miljøet, gå på utesteder med live musikk m.m.

Nye band og ny musikk.

Et band jeg forbinder med denne tiden er engelske The The, anført av Matt Johnson. De hadde gitt ut 2 album tidlig på 80 tallet før «Infected» kom i 1986. Jeg hørte mye på dette bandet den første tiden i Bergen, husker jeg. Hele albumet er bra, men jeg velger meg «Heartland» her.

«Heartland» – The The

Et annet album jeg forbinder med den første tiden tilbake i Bergen er Iggy Pop og hans «BLAH – BLAH – BLAH». Husker jeg hadde det innspilt på kassett i bilen og det var ikke få kjøreturer jeg hadde med låten «Real Wild Child» på full guffe.

«Real Wild Child» – Iggy Pop

En venn av meg hadde åpnet platebutikk og første gang jeg var innom spilte han noe merkelige greier jeg aldri hadde hørt før. Det var synter, det var rytmer, rare lyder og mye snakking men det var dritkult og rockete. «Hva er det du spiller?» Art Of Noise, selvfølgelig, fikk jeg vite, «In Visible Silence» het albumet.  En sen natt noen uker etterpå, satt vi en gjeng i hans sorte Ford Granada (tror jeg?) på vei hjem etter en fest med låten «Paranoimia» fra et enormt bilstereoanlegg så høyt at du kjente det i kroppen og litt til. Her er den og «Spill høyt» som Bård Ose pleier å si:

«Paranoimia» – Art of Noise

Siouxsie & The Banshees kom med nytt album, «Tinderbox», kanskje ikke deres beste, men jeg likte Siouxsie & The Banshees, så for meg var det et must. Har valgt meg låten «Candyman» fra albumet.

«Candyman» – Siouxsie & The Banshees

Så over til musikk for psyken og sjelen. David Sylvians svevende lydbilder blir aldri feil når du bare vil finne roen i sene nattetimer. I 1986 kom han med dobbeltalbumet «Gone To Earth». Med seg på gitar hadde han ex King Crimson, Robert Fripp. Her er nydelige «Silver Moon» fra platen:

«Silver Moon» – David Sylvian

For en som er glad i gode coverversjoner, var Nick Cave`s nye album, «Kicking Against The Pricks» en gullgruve. Her finnes cover av  Billy Roberts «Hey Joe»( som jo også Jimi Hendrix coveret), Lou Reed´s «All Tomorrows Parties», Gene Pitney´s «Somethings Gotten Hold Of My Heart» fra 1962 og The Seekers store hit fra 60 – tallet «The Carneval Is Over». Ellers er det også cover låter av Muddy Waters, John Lee Hooker, Jonny Cash med flere.

Jeg har valgt her Nick Cave´s versjon av Gene Pitney store slager fra 1962, «Something’s Gotten Hold of My Heart».

«Something’s Gotten Hold of My Heart – Nick Cave & The Bad Seeds

Talking Heads kom med albumet «True Stories» i 1986 og her må jeg jo bare ha med låten «Wild Wild Life». Det er bare å komme seg ut på gulvet og ta noen David Byrne step! Herlig!

«Wild Wild Life» – Talking Heads

The Call sitt album «Reconciled» fra 1986 var og er jeg stor fan av. Husker jeg spilte det mye. Spesielt godt liker jeg låtene «I Still Believe» og «Everywhere I Go». Tar med  førstnevnte her:

«I Still Believe» – The Call

Enda mer amerikansk. Stan Ridgway fra Wall Of Voodoo debuterte som soloartist med albumet «The Big Heat». Jeg tar med  hans beskrivelse av Vietnam krigen i låten «Camouflage».

«Camouflage» – Stan Ridgway

Filmen «The Mission» kom I 1986 og musikken derfra hørte jeg mye på dette året. Så pass mye at den har sin helt berettigete plass her i bloggen. Kanskje ikke direkte rock, men utrolig bra! Ennio Morricone´s  fantastiske «Gabriel´s Oboe» er et av de vakreste musikkstykker jeg vet om.

«Gabriel´s Oboe» – Ennio Morricone

Nordiske artister.

Imperiet sitt album «Synd» er kanskje det albumet jeg spilte mest, både i 1986 og i årene fremover. Joakim Thåstrøm er en av de vokalister som har gjort størst inntrykk på meg, en fantastisk artist, også idag. For et års tid siden var jeg og hørte han her i Bergen. Snakk om tilstedeværelse i formidlingen! «Synd» er et fantastisk album og nesten umulig å velge en låt fra, hør hele! Her er «Offret» fra platen:

«Offret» – Imperiet

Over til en annen svenske som kanskje er mest kjent som visesanger men som har mye rock i seg, Mikael Wiehe. I 1986 laget han et album sammen med Bjørn Afzelius som kort og godt het «Mikael Wiehe & Bjørn Afzelius». Med seg hadde de den norske gitaristen Marius Muller, en fantastisk gitarist som dessverre ikke er blant oss lenger. Jeg har valgt meg låten «Ljuset» fra albumet, ikke minst på grunn av hans fantastiske solo på slutten av sangen.

«Ljuset» – Bjørn Afzelius & Mikael Wiehe

Sjelden er jeg blitt så til de grader tatt på sengen musikalsk som da jeg var på De Lillos konsert på Studentsenteret i Bergen. Hadde hørt de på radio og synes det låt som litt lett småpen popmusikk. Det var stappfullt, tett og varmt og de spilte høyt, med et enormt trykk. Publikum ble med og da de avsluttet med radiohiten «Min beibi dro avsted» var jeg redd gulvet skulle briste under oss. Det var ingenting som minnet om lett småpen popmusikk, for å si det sånn. Her er studioinnspillingen men den kan nesten ikke sammenlignes med den opplevelsen jeg hadde denne kvelden.

«Min beibi dro avsted» – De Lillos

Et annet norsk band jeg var stor fan av på denne tiden var Can Can med Anne Grete Preus på vokal. På en direktesendt konsert mot Aids i Oslo, avsluttet de med låten «Lover For A Night» til stor begeistring fra publikum. Albumet som kom i 1986 het  «European Rainbow» . Her er «Lover For A Night» fra platen:

«Lover For A Night» – Can Can

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer fra øyriket i vest.

Et band jeg ikke har hatt med her tidligere men som for alvor fikk min oppmerksomhet i 1985 var The Cure. The Cure debuterte så tidlig som i 1979 med albumet «Three Imaginary Boys». Jeg visste om de og hadde hørt låter før 1985, men da «Head On The Door» kom ut, forøvrig deres sjette album, måtte jeg bare ha det. Robert Smiths klagende, melankolske stemme og bandets tildels tunge lydbilde tiltrakk meg på den tiden. Fra albumet likte jeg  spesielt godt låten «A Night Like This»:

«A Night Like This» – The Cure

Et annet nytt bekjentskap dette året var The Fall. The Fall debuterte så tidlig som i 1979 og var dermed en del av punk bølgen i England, men The Fall utviklet seg videre og ble et  kultband utover på 80 tallet. Jeg fikk igjen kjennskap til bandet gjennom Harald Are Lund. Albumet het «This Nation´s Saving Grace» og jeg har valgt meg låten «My New House»

«My New House» – The Fall

Et band som også hadde sine røtter i punkbølgen på slutten av 70 tallet, var The Sound fra London. Albumet «Head And Hearts» som kom i 1985 var deres fjerde og jeg har her valgt låten «One Thousand Reasons»

«One Thousand Reasons» – The Sound

Latin Quater, også fra London, gjorde et sterkt inntrykk på meg på denne tiden. Jeg hørte de første gang hos en venn av meg og ble berørt av deres sterkt politiske tekster. Musikken er en blanding av folk, reggae, rock og new wave, alt etter hva budskapet er i de forskjellige låtene. Albumet «Modern Times» som kom ut i 1985 og spesielt låtene «Radio Africa» og «America For Beginners» har fulgt meg opp gjennom årene. Kan ikke velge her, så tar med begge:

«Radio Africa» – Latin Quarter

 

 

Så noe helt annet og som det var mye av på 80 tallet, synthbasert rock/pop. Denne låten kommer jeg bare ikke utenom, ble i godt humør og begynte automatisk å bevege meg når jeg hørte den, blir det for så vidt  enda dog med litt mer kamuflerte bevegelser. Låten jeg snakker om er selvfølgelig «You Spinn Me `Round (Like A Record)» med Dead Or Alive fra Liverpool. Aldri feil på dansegulvet denne:

«You Spinn Me `Round (Like A Record)»  –  Dead Or Alive

The Waterboys fulgte opp suksessen fra «A Pagan Place» med albumet «This Is The Sea». Veldig bra albumet og igjen vanskelig å velge en låt men går for tittel låten. Herlig gitar sound, fin melodi og ikke minst god tekst:

«This Is The Sea» – The Waterboys

En annen gammel kjenning fra England, Pete Townshend kom med albumet «White City» i 1985. Jeg husker en ganske vill fest hos en venn av meg på slutten av 80 tallet. Jeg hadde fått i oppgave å spille plater og sent på kvelden var det topp stemning, fullt dansegulv og stigende rus. Jeg kjørte låt etter låt som krevde full innsats, omtrent som en  spinn instruktør idag, og folket laget de merkeligste bevegelser rundt omkring i rommet. For å ta ut det siste, før klemmingen og rolig gange dansene begynte, skrudde jeg volumet på fullt og spilte låten «Face To Face fra dette albumet. Det tok fyr! Kanskje ikke så vanskelig å forstå, bare hør:

«Face To Face» – Pete Townshend

Bryan Ferry, ex Roxy Music kom med albumet «Boys And Girls» hvor en god del av Englands beste musikere bidro, bl.a. David Gilmour og Mark Knopfler. Et gjennomført, godt album som inneholder en av Ferry´s største hits, «Slave To Love».

«Slave To Love» – Bryan Ferry

Gorden Sumner, bedre kjent som Sting fra The Police kom med sitt første soloalbum, «The Dream Of The Blue Turtles» i 1985. Mange rockere har tatt avstand fra Sting som soloartist, men jeg likte godt noen av låtene han laget på 80 tallet. På dette albumet var det spesielt låtene «Russians» og «Moon Over Bourbon Street».

«Moon Over Bourbon Street» – Sting

Og litt fra Amerika.

Talking Heads kom med sitt 6. studioalbum «Little Creatures». Spesielt godt likte jeg låten «Road To Nowhere», drivende rytmer, god melodi!

«Road To Nowhere» – Talking Heads

Tom Waits ga ut det fantastiske albumet «Rain Dogs» i 1985. Her er det bare å la seg forføre! Utrolige mye bra, men låten «Time» er en klassiker og min favoritt.

«Time» – Tom Waits

Skandinavisk.

A-ha ble megastor med  «Take On Me», og jo, jeg likte videoen og synes det var en fengende og god melodi men det stoppet liksom der. Men da albumet «Hunting High And Low» kom, måtte jeg bare innrømme at tittelsporet var utrolig bra.

«Hunting High And Low» – a-ha

 

Svenske Imperiet med Joakim Thåstrøm (bilde) oppdaget jeg i 1985. Dette bandet og ikke minst vokalisten har fulgt meg hele tiden siden. Gud vet hvor mange ganger jeg har spilt låten «Fred» for venner og bekjente opp gjennom årene og sagt at vokalprestasjonene til Thåstrøm på den låten er rock for meg. Men det er ikke bare han, bandet er, etter min mening noe av det beste vi har her i Norden. Imperiet og Thåstrøm ble svært viktig for meg i årene som fulgte og er det den dag idag. Her er låten og vær så snill, spill hele låten og nyt!

«Fred» – Imperiet

 

 

 

 

Roger Waters går solo.

Mange mener at Pink Floyds «The Final Cut» mer eller mindre var et rent Roger Waters album. Allerede året etter kom hans første ordinære soloalbum «The Pros And Cons of Hitchhiking». Jeg flyttet til Harstad i jobbsammenheng tidlig dette året. I den eneste platebutikken der var det et elendig utvalg så det ble til at jeg kjøpte så og si alle mine lp plater via postordre fra Oslo. Tror denne var en av de første jeg mottok og jeg tenker stadig på snødekte fjell, kald luft og en enorm natur når jeg hører musikken. Min favoritt den gang som nå er låten «Every Strangers Eyes», nydelig låt og vakkert gitarspill av ingen ringere enn Eric Clapton:

«5.06 AM (Every Strangers Eyes) – Roger Waters

 

Nytt fra Great Britain.

Et band fra Scotland som jeg ble kjent med var Aztec Camera, (kanskje var det Harald Are igjen?). De debuterte året før med  «High Land, Hard Rain» og i 1984 kom så albumet «Knife». Tittel sporet her minner meg om sene netter, dempet belysning og fyr i peisen.

«Knife» – Aztec Camera

Den irske gruppen U2 kom med albumet «The Unforgettable Fire» og jeg falt pladask for låten «Pride (In the Name Of Love). U2 har jeg et ambivalent forhold til. Noen låter, som denne, synes jeg er helt fantastisk. Det er litt rart det der. Band som Dire Straits, Queen og U2 har jeg aldri fått helt under huden, men alle tre har låter som jeg er veldig begeistret for. Denne er absolutt en av de:

«Pride (In The Name Of Love)» – U2

Gruppen Japan ble oppløst, men to av medlemmene, David Sylvian og Mick Karn kom begge med album i 1984. For David Sylvian skulle det bli det første i en lang rekke soloalbum mens Mick Karn dannet gruppen Dalis Car sammen med Peter Murphy fra Bauhaus. Som stor fan av Japan så jeg frem til begge og ble på ingen måte skuffet. David Sylvians vare stemningsbilder på albumet «Brilliant Trees» og Mick Karns utrolige bass spill på Dalis Car «The Waking Hour» for du et eksempel på her:

«Nostalgia» – David Sylvian

«His Box» – Dalis Car

Fra Manchester kom The Smiths. Anført av vokalist Morrissey og gitaristen Johnny Marr fikk de stor anerkjennelse blandt rockere på 80 tallet. Her er «Reel Around The Fountain» fra albumet som enkelt og greit het «The Smiths»:

«Reel Around The Fountain» – The Smiths

Siouxsie & The Banshees kom med albumet «Hyaena» og her forelsket jeg meg totalt i deres Beatles cover «Dear Prudence». En fantastisk versjon! I det hele tatt, jeg liker godt andres versjoner av kjente låter og her finnes det utallige perler opp gjennom rock historien. Her er Siouxsie´s cover:

«Dear Prudence» – Siouxsie & The Banshees

Også The Stranglers kom med nytt stoff, «Aural Sculpture» og her må jeg ha med låten «Let Me Down Easy.

«Let Me Down Easy» – The Stranglers

Et av mine absolutte favorittband på 80 tallet var The Waterboys. I 1984 kom deres kanskje beste album, «A Pagan Place». Skal jeg velge en låt fra dette albumet må det bli tittel låten, «A Pagan Place»:

«A Pagan Place» – The Waterboys

En låt jeg likte godt var «Heaven» med The Psychedelic Furs fra London. Den var på deres 4. album «Mirror Moves» som kom ut i 1984.

«Heaven» – The Psychedelic Furs

Bandet The Alarm fra Wales kom med albumet «Declaration». En låt herfra,»Sixty Eight Guns» surret rundt i hodet mitt i en periode, husker jeg.

«Sixty Eight Guns» – The Alarm

Musikk fra resten av verden.

Nordlys var det mye av i Harstad. Et album som kom ut i 1984 ga et perfekt lydbilde til dette fantastiske lysfenomenet, «The Pearl» signert Harold Budd og Brian Eno. Jeg husker en sen kveld jeg satt og hørte på et av Harald Are Lunds programmer og han spilte, jeg tror det var «Against The Sky» fra albumet. Denne kvelden var det også et fantastisk nordlys noe som gjorde min opplevelse av musikken komplett. Dette albumet bør høres i sin helhet og ja, gjerne ute en stjerneklar natt med nordlys svevende over himmelen.

«Against The Sky» – Harold Budd/Brian Eno

Harald Are Lund ga meg også kjennskap til noen spennende amerikanske band på denne tiden, Violent Femmes og The Dream Syndicate. Violent Femmes kom med albumet «Hallowed Ground» og jeg tar med her  en av låtene, «I Know Its True But I`m Sorry To Say» :

«I Know Its True But I`m Sorry To Say»  – Violent Femmes

The Dream Syndicate kom med albumet «The Medicine Show» og tittel låten herfra gikk rett hjem hos meg, herlig! Her en live innspilling fra Rockpalast, Tyskland:

«The Medicine Show» – The Dream Syndicate

Så over til litt mer kjente artister og band fra Amerika. Bruce Springsteen kom med albumet «Born In The USA» og jeg tar den med her fordi det er på denne en av mine favoritt låter med mannen finnes, «Cover Me». En drivende god rockelåt, spør du meg:

«Cover Me» – Bruce Springsteen

Et album som virkelig gjorde inntrykk dette året var «From Her To Eternity» signert den australske artisten Nick Cave. Dette var rått og nytt! Nick Cave har jeg fulgt i alle år siden, her er tittel låten fra albumet:

«From Her To Eternity» – Nick Cave & The Bad Seeds

En annen artist som gjorde stort inntrykk i 1984 var canadiske Dalbello. Tror jeg første gang hørte henne på nettsendingene fra Rockpalast, eller var det Harald Are igjen?? Albumet het ihvertfall «Womanfoursays» og låten «Gonna Get Close To You» er en av mine favoritter den dag idag:

«Gonna Get Close To You» – Dalbello

Her hjemme kom Jonas Fjeld Band med albumet «Neck´n Neck». Min gode venn, Arne som dessverre ikke er blant oss lenger og dypt savnet, laget video til en av låtene på albumet, «The Bells Are Ringing For You Now». Jeg fikk full innsikt i prosessen over telefonen fra Bergen og var ikke lite stolt på hans vegne da den ble vist for første gang på TV.

 

 

 

 

The Final Cut for Pink Floyd.

«The Final Cut» skulle bli det siste albumet med original besetningen, dog uten Richard Wright som hadde sluttet i bandet før innspillingen. Det blir av mange også regnet som det første solo albumet til Roger Waters og det dårligste Pink Floyd album. Roger Waters styrte det hele og brukte David Gilmour og Nick Mason nærmest som studiomusikere under innspillingen. Konseptalbumet er tilegnet Roger Waters far som ble drept mot slutten av 2. verdenskrig. Platen var i utgangspunktet konsentrert omkring materiale som ble til overs under produksjonen av «The Wall» med arbeidstittelen «Spare Bricks», men under Falklandskrigen omskrev Roger Waters disse låtene og skrev nytt materiale som passet inn i hans nye konsept. Som den ihuga Pink Floyd fan jeg er, hørte jeg mye på det da det kom ut men har nesten ikke hørt det siden. Hørte imidlertid gjennom det idag og velger meg låten «Not Now John» hvor David Gilmour, foruten gitar, også synger sammen med Roger Waters.

«Not Now John» – Pink Floyd

Jeg må ha med at jeg i 1983 ble eier av en Nad Reciver 7120, og fikk dermed enda bedre lyd i heimen. En fantastisk forsterker som jeg har hatt glede av hele veien siden frem til for noen få år siden.

Mer fra øyriket.

Tre av medlemmene i det opprinnelige Genesis, Tony Banks, Mike Rutherford og Phil Collins ga ut albumet «Genesis» i 1983. Låten «Mama» fra dette albumet likte jeg utrolig godt, ja, det er en av mine favoritt låter fremdeles. Fantastisk vokal av Phil Collins!

«Mama» – Genesis

Irske U2 ga ut albumene «Boy» i 1980 0g «October» i 1982. I 1983 kom så albumet «War» og det var først da jeg ble oppmerksom på bandet gjennom låten «Sunday Bloody Sunday». Sangen handler om drapene i Londonderry i 1972, hvor britiske soldater drepte 13 katolske demonstranter. sterkt budskap, knallbra låt!

«Sunday Bloody Sunday» – U2

Mike Scott kom egentlig fra Edinburgh hvor han studerte engelsk og filosofi, men var også med i forskjellige punkband. Etter studiene flyttet han til London og startet bandet The Waterboys. De debuterte i 1983 med albumet «The Waterboys» og på 80 – tallet var jeg mildt sagt veldig begeistret. Her er «A Girl Called Johnny» fra debutplaten:

«A Girl Called Johnny» – The Waterboys

The Police kom med albumet «Synchronicity» som skulle vise seg å bli deres siste studioalbum.  Det er her vi finner deres kanskje mest kjente låt, «Every Breath You Take»:

«Every Breath You Take» – The Police

I Scotland debuterte gruppen Big Country med albumet «The Crossing». Platen ble produsert av Steve Lillywhite, som tidligere hadde samarbeidet med blant andre U2 og Peter Gabriel. Husker jeg likte låten «Chance» godt og her er den:

«Chance» – Big Country

Også fra Scotland, Cocteau Twins kom med nytt album, «Head Over Heels». Lydbilde er kraftig og stort, Elisabeth Fraser´s stemme fantastisk og jeg var stor fan på den tiden, og for så vidt enda. Jeg velger meg låten «Sugar Hiccup»:

«Sugar Hiccup» – Cocteau Twins

Etter at Ian Curtis i Joy Divisjon hengte seg i 1980, dannet de resterende medlemmene ganske umiddelbart bandet New Order. Allerede i 1981 ga de ut albumet «Movement» og i 1983 kom albuet «Power, Corruption & Lies». «Dette er synth rock for kropp, sjel og hjerne, oppstått fra asken av Joy Divisjon»,  som en anmelder uttalte. Her er «Age Of Consent» fra albumet:

«Age Of Consent» – New Order 

Peter Gabriel og David Bowie kom også med nye album i 1983. Peter Gabriel med det doble  live albumet «Peter Gabriel Live» og David Bowie med «Let´s Dance». Jeg skaffet meg begge og tar med «I Have The Touch» fra Peter Gabriel og «China Girl» fra David Bowie:

«I Have The Touch» – Peter Gabriel Live

«China Girl» – David Bowie

Nytt fra Amerika.

Talking Heads fantastiske album «Speaking In Tongues» var jeg veldig opptatt av da det kom ut dette året. Utrolige rytmer og en David Byrne i storform! Hør bare denne, herlige «Burning Down The House»:

«Burning Down The House» – Talking Heads

Et nytt bekjentskap fra Amerika var The Call, et band jeg skulle følge tett i årene som fulgte. De debuterte året før med albumet «The Call» men jeg la først merke til de, gjennom en kamerat, da albumet «Modern Romans»kom i 1983. Her er «The Walls Came Down» fra albumet:

«The Walls Came Down» – The Call

Så over til en gammel kjenning, Tom Waits. Albumet «Swordfishtrombones» er et av hans beste og det er her vi finner nydelige «In The Neighborhood»:

«In The Neighbourhood» – Tom Waits

Her i Bergen kom Program 82 med albumet «Slippe fri». En god venn av meg laget coveret, og både coveret og musikken ble mye diskutert i sene nattetimer.

«Min egen mamma» – Program 82

Da gjenstår det bare og ønske alle mine følgere en riktig god jul. Jeg takker også for året som er gått og ønsker dere hjertelig velkommen tilbake her i det nye året…… med fortsettelsen og et nytt år!

Peter Gabriel.

Peter Gabriel var kanskje den største for meg tidlig på 80 tallet. Både hans tidligere album og «Peter Gabriel 4» som kom ut i 1982, ga meg mange gode musikkopplevelser  .  Hele albumet er veldig bra og han fikk et større publikum og gode listeplasseringer med låten «Shock The Monkey», men det var spesielt låten «Wallflower» som berørte meg. Teksten her traff noe i meg på den tiden og ga meg det ekstra lille puffet vi av og til trenger i hverdagen. Jeg tar med den og «Shock The Monkey» fra dette fantastiske albumet:

«Shock The Monkey» – Peter Gabriel

«Wallflower» – Peter Gabriel

Andre nyheter fra England.

Et nytt band jeg fikk kjennskap til i 1982 var Lords Of The New Church som hadde sine røtter i punk rocken fra slutten av 70 tallet. Albumet het «The Lords Of The New Church» og da jeg tilfeldigvis hørte låten «Russian Roulette» på radioen, måtte jeg bare ha platen. En perle av en rockelåt dette her, spør du meg:

«Russian roulette» – The Lords Of The New Church

Jeg hadde vært på besøk hos en kamerat i Granvin og tok bussen til Voss hvor jeg skulle reise videre med tog til Bergen. Det var litt over en time å vente til toget kom, så jeg stakk innom en platebutikk for slå ihjel litt tid. Etter litt leting i hyllene kom jeg over noe som virket spennende ut fra coveret. Jeg hadde aldri hørt om Rupert Hine og spurte om jeg kunne få høre litt på platen. Jeg leste på baksiden at Phil Collins hadde bidradd på diverse rytmeinstrumenter. Jeg hadde god tid og hørte gjennom hele platen før jeg kjøpte den. Vel hjemme i Bergen ble den mye spilt i ukene som fulgte, her er «One Man`s Poison» fra albumet «Waving Not Drowning»:

«One Man`s Poison» – Rupert Hine

Så over til band jeg hadde fulgt noen år og som kom med nyutgivelser i 1982. The Stanglers kom med det fantastiske albumet «Feline» til min beste venn og undertegnedes store glede. Spesielt synes vi denne var utrolig tøff:

«Midnight Summer Dream» – The Stranglers

Roxy Music kom også med nytt album i 1982, «Avelon». Et til de og være, ganske kommersielt album. Låten «Avelon» ble en hit på diskotekene sammen med den dansbare «More Then This». Her er «Avelon» som jeg likte godt:

«Avelon» – Roxy Music

Et band jeg ikke har tatt med tidligere i denne bloggen er Dire Straits. De debuterte så tidlig som i 1978 med albumet «Dire Straits», året etter kom «Communique» og i 1980 «Making Movies». Jeg hadde jo hørt albumene og likte noe av det, men var ikke akkurat blod fan. Da «Love Over Gold» kom i 1982, ble jeg litt mer engasjert og likte godt låtene «Telegraph Road» og kanskje spesielt «Private Investigations». Her er den:

«Private Investigations» – Dire Straits

The Clash kom med albumet «Combat Rock» og herfra må jeg ha med herlige «Should I Stay Or Should I Go» som jeg likte godt.

«Should I Stay Or Should I Go» – The Clash

Eks Roxy Music gitarist Phil Manzaners ga ut soloprosjektet «Primitive Guitars». Han hadde allerede gitt ut 4 album som seg selv, det første i 1975. En nydelig plate som jeg tar frem rett som det er fremdeles. Tydelig inspirert av spanske og Latin Amerikanske rytmer og gitarspill, her er «Criollo» fra albumet:

«Criollo» – Phil Manzanera

Nytt fra andre europeiske land.

Den skotske trioen Cocteau Twins debuterte dette året med albumet «Garlands». Jeg forbinder dette bandet med programmene «Grå minutter»,  «Radioskopet» og Harald  A. Lund. Hva den mannen har gjort for oss rock interesserte opp gjennom flere tiår, er det nesten ikke ord for. Dette er herlig flow musikk enten det kommer fra radioen eller vinylplaten. Her er «Sallow Then Halo» fra albumet:

«Sallow Then Halo» – Cocteau Twins 

Italienske Gianni Nannini så jeg i et nattrock program fra Rockpalast på NRK. Hun holdt et fantastiske show! Full av energi tok hun salen med storm og også vi foran TV apparatene ble dradd med. Vi hadde aldri hørt om dama, men snakket ikke om annet de første dagene etter konserten. Jeg bare måtte ha albumet! Hun avsluttet konserten med «Ragazzo Dell`Europa», en nydelig ballade jeg blir berørt av hver gang jeg hører den, men også tittel låten «Latin Lover» er fantastisk, spør du meg. Her aner jeg rett og slett ikke hvilken låt jeg skal velge så tar med begge, kanskje også for å hedre en fantastisk artist som trollbandt oss gutta en natt i 1982. («Latin Lover» er et klipp fra nevnte nattrock program)

«Ragazzo Dell`Europa» – Gianna Nannini

Amerikanske nyheter.

Tom Petty & The Heartbreakers kom med albumet «Long After Dark» og herfra må jeg ha med låten «You Got Lucky»:

«You Got Lucky» – Tom Petty & The Heartbreakers

Så over til fenomenet Michael Jackson. Mange vil nok mene at han ikke var en rocker og det mente vi også dengang. Dette var disko, listepop, men jeg er ganske sikker på at det ikke bare var meg som kjente det i kroppen når f.eks «Billie Jean» ble spilt på radioen. Etter som årene har gått, er det flere gamle rockere som bare må innse at fyren var genial og at låtene hans vil bli stående «for ever». I 1982 kom albumet «Thriller» og herfra tar jeg med før nevnte «Billie Jean». Spell høyt, som Bård Ose pleier å si og test om du klarer å holde kroppen i ro!

«Billie Jean» – Michael Jackson

Rock fra Bergen.

I 1982 kom det ut 3 album her i Bergen som jeg må ha med i denne bloggen. Program 81 hadde skiftet navn til Program 82 og ga ut albumet «Pictures». Med god hjelp fra en nær venn av meg fikk de også Steve Broughton fra Edgar Broughton Band over fra London for å producere albumet. New wave bølgen hadde så definitivt kommet til byen, her er låten «Having Fun» fra albumet:

 

Dennis Reksten sitt band Elektrisk Regn, eller bare El-regn ga i 1982 ut albumet «Steinbyen». Dennis var dengang og er fremdeles bergensrockens syvende far i huset. Sammen med min bestevenn har jeg utallige netter sittet og hørt han uttale seg om det meste, alltid like snakkesalig, alltid like engasjert. Her er «Naboen er nynasist» og min favoritt «Det er ikke sant» fra albumet:

 

Alle Tiders Duster ga ut albumet «Rødt lys», tydelig inspirert av punk/New Wave bølgen som hadde herjet i England noen år. Her er «Nå kommer den»:

«Nå Kommer Den» – Alle Tiders Duster