The Best Of Pink Floyd

Erkefiendene Roger Waters og David Gilmour utgir 2,5 time med det de mener er «The Best Of Pink Floyd» dette året. Syd Barrett blir hyllet med at åpningssporet «Astronomy Domine» og avsluttnigen «Bike», begge er hans låter. Et poeng er også at Syd Barrett´s siste sang, «Jugband Blues» kommer like før «Wish You Were Here». Ellers er mesteparten hentet fra «Dark Side of the Moon», «Wish You Were Here» og «The Wall» men hele «Echos» fra «Meddle (16 min!)  og nesten like lange «Sheep» fra «Animals» er med. Selvfølgelig et must for en ihuga Floyd fan og som gir meg en mulighet til å høre fantastiske «The Great Gig In The Sky» nok en gang.

«The Great Gig In The Sky» – Pink Floyd

Engelske Muse kom med sitt andre album «Origin Of Symmetry» i 2001. Her finnes en fantastisk versjon av Nina Simone´s store hit «Feeling Good» som jeg bare må ha med. Har du forresten sett Nescafe sin reklame som brukte låten og havnet i rettssak med Muse?

«Feeling Good» – Muse

Radiohead ga ut sitt femte albumet «Amnesiac» som sammen med  «OK Computer» regnes som deres mest eksperimentelle. Begge album ble spilt inn samtidig og Radiohead/Thom Yorke gikk bl.a. bort fra tre gitarer og fikk inn keyboard som instrument noe som gjorde det mulig å lage nye lydbilder. Jeg velger meg  låten «You And Whose Army» fra platen:

«You And Whose Army» – Radiohead

Bjørk kom med albumet «Vespertin» og igjen leker hun seg med elekronica og samples på en måte som gjør hele albumet futurisk og abstrakt. Mye vakker musikk her, bare hør åpningssporet «Hidden Place».

«Hidden Place» – Bjørk

Joe Strummer & The Mescaleros ga ut «Global a Go-Go». Joe Strummer har jeg vært fan av siden Clash tiden. Hans nye prosjekt The Mescaleros debuterte i 1999 som jeg har skrevet om det året. Jeg blir i godt humør av denne gjengen. Jeg husker jeg gikk rundt i hagen denne sommeren og svevde rundt til tonene fra låten «Mondo Bongo». En skikkelig feelgood låt her:

«Mondo Bongo» – Joe Strummer & The Mescaleros

Nyheter fra kjente og kjære artister

Nick Cave and The Bad Seeds kom med nytt materiale på platen «no more shall we part». Et nydelig album, med vakre stemningsfulle låter som når inn til deg. Ihvertfall treffer de meg enten jeg sitter og sturer for meg selv på vinylrommet eller «putler» med et eller annet. Her er «Fifteen Feet Of Pure White Snow» fra platen:

«Fifteen Feet Of Pure White Snow» – Nick Cave and The Bad Seeds

Også Bob Dylan kom med nytt stoff dette året, albumet «Love and Theft». Dette er rock and roll så det holder. Hør bare herlige «Summer Days», her swinger det!

«Summer Days» – Bob Dylan

En annen singer/songwriter, Leonard Cohen kom også med «Ten New Songs» i 2001, 9 år etter hans forrige album. Mr. Cool leverer igjen og jeg tar med låten «In My Secret Life»:

«In My Secret Life» – Leonard Cohen

 

Norske debutanter

To kammerater fra Tromsø, Svein Berge og Torbjørn Brundtland, eksperimenterte med elektronisk musikk tidlig på 90 tallet. Noen år senere traff de hverandre i Bergen og dannet gruppen Røyksopp i 1998. De debuterte med singelen «So Easy» i 1999, men kom ikke med sitt første album «Melodi A. M.» før i 2001. Albumet gjorde stor suksess her hjemme og internasjonalt. Her er «Poor Leno», forøvrig også utgitt på singel samme år.

«Poor Leno» – Røyksopp

Som Røyksopp gutta måtte også rogalendingen i Kaizers Orchestra til Bergen før det ble fart på sakene. Kaizers Orchestra ble dannet i Bergen i år 2000 og debuterte med albumet «Ompa til du dør» i 2001. De fikk en pangstart og vant spellemannsprisen i klassen rock samme år. «Ompa til du dør» ble det mest solgte rockealbumet i Norge til da. Oljetønne ble en slags signatur for bandet og ble flittig brukt live og i studio, som f.eks. her på tittellåten «Ompa til du dør»:

«Ompa til du dør» – Kaizers Orchestra

Jaja, jeg fikk med meg noe av det som kom ut av ny musikk også dette året, selv om livet var hektisk med to barn i barnehagealder og en tenåring i huset ved siden av jobb. Ha en fin uke!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nytt årtusen

Vi gikk inn i et nytt årtusen og overlevde alle sammen til tross for dystre spådommer om at verden omtrent ville kollapse. I min kant av verden skjedde det i et forferdelig uvær som tok brodden av det enorme fyrverkeriet det var lagt opp til. Datamaskinen virket, sms og telefonhilsener fungerte som før midnatt og vi kunne ta det rolig i tusen år til. Hverdagene mine var hektiske med to små barn, en tenåringsdatter og full jobb, så tid og mulighet til å følge med på musikkfronten var begrenset. Men, noe fikk jeg med meg. Her er de viktigste utgivelsene for meg dette året:

Radiohead kom med sitt 4. album, «Kid A». Låten «Creep» på deres debut album «Pablo Honey» i 1993, førte til at jeg fulgte deres utgivelser med store forventninger og ble sjelden skuffet. Radiohead er nyskapende med sitt utrolige lydbilde og sine helt spesielle låter. Mange høydepunkter her men jeg har valgt meg  nydelig «How To Disappear Completely» fra albumet:

«How To Disappear Completely» – Radiohead

Enigma kom med nytt album i januar 2000, «The Screen Behind The Mirror». Høystemt og litt sakralt er det, men du verden så vakkert. Her er «Gravity Of Love» fra albumet:

«Gravity Of Love» – Enigma

David Sylvian ga ut en samlingen «Everything And Nothing». Her er låter fra tiden med Japan og fra hans egne tidligere album, men også ting som ikke er utgitt tidligere.  David Sylvians´rolige, svevende lydbilder og melankolske stemme passer best når hverdagens hektiske puls har roet seg og du bare vil ha ro i kropp og sjel. Jeg har valgt meg låten «Midnight Sun» fra albumet «Dead Bees On A Cake» fra 1999, mest på grunn av det kule, bluse lignende gitarspillet.

«Midnight Sun» – David Sylvian

The The er et av mine favorittband fra 80 årene og jeg er alltid litt spent når det kommer noe nytt fra Matt Johnson. I år 2000 ga de ut albumet «Nakedself». Selv for en ihuga fan som meg, ble dette en aldri så liten nedtur men det finnes høydepunkter og for meg var det låten «Shrunken Man»som jeg likte godt.

«Shrunken Man» – The The 

Underworld ga ut et live albumet «Everything, Everything» med tilhørende dvd fra deres konserter. I motsetning til de fleste andre Electronica/House/Teckno band, spilte Underworld ofte på de store rock scenene verden rundt med stor suksess. Jeg kjøpte dvdén og for ikke lenge siden spilte jeg den i mitt nye musikkrom med lerret, projektor og lyd fra anlegget. Fantastisk gjenhør, dette kjenner du i kropp og sjel! Her er en liten smakebit fra dvdén, låtene «Juanita» og «Kiteless» hentet fra You Tube:

 

«Juanita/Kiteless» – Underworld

Pink Floyd kom med «The Wall Live». Pink Floyd fremførte «The Wall live» i  4 byer fra august 1980 til juni 1981. Foruten Earls Court i London hvor opptakene til albumet ble gjort, hadde de konserter i Los Angeles, New York og Dortmund. Det finnes noen klipp fra disse konsertene på YouTube. Her er en lang herlig versjon av «Another Brick In The Wall» fra konsertene i London. For å si det som en har skrevet i kommentarfeltet: «I seriously envy all of the people in the crowd»

«Another Brick In The Wall, Live» – Pink Floyd

Roger Waters kom forøvrig med eget Live album, «in the flesh» fra turneen med samme navn. Setlisten fra disse konsertene omfatter egne utgivelser såvel som låter fra Pink Floyd katalogen. Jeg velger meg «Its´ a Miracle»  fra «Amused To Death»:

«Its´ a Miracle» – Roger Waters

Så over til et annet fenomen jeg stiftet bekjentskap med i år 2000, dels på grunn av min kone, som i en periode dette året simpelthen ikke kunne få nok av Antony & The Johnsons. Og ja, jeg likte det godt jeg og, spesielt låten «Cripple And The Starfish»:

«Cripple And The Starfish» – Antony & The Johnsons

Sinéad O’Connor har alltid hatt en stor fan i undertegnede. Dette året kom hun med albumet «Faith And Courage». Her er låten «Jealous» fra albumet:

«Jealous» – Sinéad O’Connor

En annen kvinne fra de britiske øyer jeg har stor sans for er P J Harvey. Hun kom med albumet «Stories From The City, Stories From The Sea». Tittelen henspiller på at hun på denne tiden tilbrakte mye tid i New York, men med lange avbrudd på landet hjemme i England. Åpningssporet på albumet er «Big Exit» som du får her:

«Big City» – P J Harvey

Til slutt må jeg ha med litt norsk her representert med a-ha som ga ut albumet «Minor Earth, Major Sky».  Låten «Velvet» ble en hit hjemme hos oss, og ja, den tåler et gjenhør 19 år senere!

«Velvet» – a-ha

Det var det. Godt å være igang igjen etter en lang sommerferie. Mange gode musikkopplevelser venter utover på 2000 tallet. Ha en strålende kveld, dag eller natt!

 

 

 

 

 

 

Napster

 

Hvem husker ikke sene nattetimer hvor vi satt og ventet på 100% completed? Napster sin fildelings tjeneste gjorde det mulig å laste ned så godt som alt du ønsket av musikk til macén din. For meg tok det helt av. Mitt iTunes bibliotek ble fylt opp med det meste jeg ikke hadde på LP eller CD. Fantastiske tider var det, og ja, vi følte oss litt småkriminell der vi satt med hver vår ønskeliste og søkte, lastet ned og fikk et gjenhør med låter vi ikke hadde hørt siden 60 og 70 tallet. Lite visste vi den gang at dette skulle bli den mest vanlige måten å høre musikk på i fremtiden. I starten var det stort sett gammel musikk du kunne laste ned men etterhvert som Mp3-hypen ble mer og mer omfattende, tok det ikke lang tid før nyheter også kunne lastes ned. Platebransjen var rask med å fordømme piratkopieringen, og spådde en mørk fremtid for musikken hvis piratkopieringen ikke ble slått hardt ned på. Utviklerne av det legendariske programmet sier selv at de hadde en brukergruppe på over 60 millioner på sitt høyeste, men etter en lang rekke søksmål fra en haug med artister og 18 plateselskaper, ble Napster – i sin originale form – til slutt nødt til å kapitulere.

Ny musikk dette året

Engelske Muse debuterte i 1999 med albumet «Showbiz». En god venn av meg hadde kjøpt cdèn og inviterte meg på gjennomhøring. Vi synes dette var bra greier, lite visste vi dengang at Muse skulle bli så stor som de ble. Jeg har valgt nydelige «Unintended», fantastisk vokal her!

«Unintended» – Muse

Moby fra New York hadde utgitt album utover hele 90-tallet og kom med sitt 6. album «Play» i 1999. Dette er melodiøs elektronika pop, lett å like, ok å høre på. Her er «Why Does My Heart Feel so Bad» fra albumet:

«Why Does My Heart Feel so Bad» – Moby

Joe Strummer & The Mescaleros debuterte med albumet «Rock Art and the X-Ray Style». Joe Strummer var frontfigur og vokalist i legendariske The Clash. I sitt nye prosjekt med The Mascaleros går han nye musikalske veier og leker med ska, reggae og rock. Tekstene er lyriske og politiske og fremføres med innlevelse og sjel. Jeg liker Joe Strummer! Her er låten «Techno D- Day» fra platen:

«Techno D- Day» – Joe Strummer & The Mescaleros

Steve Hackett er en av mine favoritt gitarister og i 1999 kom han med albumet «Darktown». Hvis du er glad i lange, svevende gitartoner vil du elske denne. Her er «Twice Around the Sun» fra platen:

«Twice Around the Sun» – Steve Hackett

Bryan Ferry ga ut en samling gamle klassikere på albumet «As Time Goes By». Mye bra her hvis du liker den kule stilen til Ferry som jeg synes absolutt kler disse perlene. Hør hans cover av Vera Lynn´s  «I´m  in the Mood For Love» f.eks:

«I´m in the Mood For Love» – Bryan Ferry

Fra min svigerinne i Danmark fikk jeg en kassett med danske Kashmir og engelske Skunk Anansie som jeg hørte mye på i en periode. Skunk Anansie kjente jeg til fra før men Kashmir var et nytt bekjentskap. Albumet jeg fikk på kassett, «The Good Life» var nytt av året og det tredje i rekken. En av låtene jeg likte godt var «Graceland» som du hører her:

«Graceland» – Kashmir

 

På kassettens b-side hadde hun spilt inn Skunk Anansie albumet «Post Orgasmic Chill» som kom i 1999 og herfra tar jeg med låten «Lately».

«Lately» – Skunk Anansie

 

Tom Waits ga ut albumet «Mule Varations». Av og til er Tom Waits bare balsam for sjelen når verden går en litt imot. Hør bare hans nydelige «Hold On» fra albumet:

«Hold On» – Tom Waits

 

Nordiske nyheter

Norske Madrugada debuterte i 1999 med albumet «Industrial Silence» og ble utrolig populær her hjemme. Mange forbinder Madrugada med Sivert Høyem´s vokal, men jeg var mest fan av gitaristen Robert Burås. Noen år senere, rett før han gikk bort, hørte jeg hans nye prosjekt  My Midnight Creeps på en intimkonsert i kjelleren til et reklamebyrå. Det er fremdeles en av mine største konsert opplevelser! Nok om det, her er låten «Vocal» fra albumet:

«Vocal» – Madrugada

Fra Island kom bandet Sigur Rós med sitt andre album  – A Good Beginning». Vakker og mytisk musikk, her er «Flugufrelsarinn» (Fluefrelseren!) fra albumet:

 

«Flugufrelsarinn» – Sigur Ròs

 

Thåström ga ut albumet «Det är ni som e dom konstiga, det e jag som är normal». Herlig rock, herlige Thåström sier jeg. Her er «Från himlen sänt»:

«Från himlen sänt» – Thåström

 

Vel, det var det for denne gang, 1990-tallet er nå komplett og jeg gleder meg til å ta fatt på 2000-tallet over ferien. Ha en fortreffelig sommer med nye og gamle låter!

 

GOD SOMMER! 

 

 

 

 

Ray Of Light

Madonna var for meg en popartist som til stadighet dukket opp på hitlistene med nye poplåter, frem til 1998 da albumet «Ray Of Light» kom ut. Denne gang hadde Madonna fått med seg multikunstneren og elektronika geniet, William Orbit som produsent. Sammen laget de musikk som traff meg og tiden midt i trynet, som vi sier her i Bergen. Jeg spilte ofte cden når jeg hadde mine rockevenner på besøk og etter en stund kom det som regel. «Bra musikk det der, hvem er det?  Som en anmelder skrev: Her er alt fra euforisk dansemusikk med Madonnas vokal svevende gjennom en massiv beat full av deilige kontraster (tittelsporet «Ray Of Light), til atmosfæriske lag av synther og effekter som understøtter de skjøre balladene ( feks «Frozen») Veldig vanskelig å velge en låt her. Hele albumet er bra og er å finne på min All time favorittliste. For å gi deg et inntrykk av helheten tar jeg med begge de nevnte låtene:

«Ray Of Light» – Madonna 

«Frozen» – Madonna

Pearl Jam kom med sitt femte album i 1998, «Yield». Jeg husker jeg hørte «Wishlist» på radioen og synes gitarlyden på soloen var helt rå. En vakker liten sak fra Pearl Jam dette:

«Wishlist» – Pearl Jam

P J Harvey er og blir en av mine store musikalske helter. Da jeg slo hun opp på Itunes stod hun oppført uten sjanger. Akkurat det skjønner jeg godt. Dette er musikk som ikke skal i noen bås. Årets album hadde tittelen «Is This Desire?». Låtene «Electric Light» og «Catherine» er bare herlig. Her er den sistnevnte:

«Catherine» – P J Harvey

Seal hadde jeg et lite øre til helt siden debuten med «Crazy» i 1991. I 1998 kom ha med sitt tredje albumet «Human Being». Låten «Human Beings» har en tung beat i bunn som gjør det nærmest umulig å stå i ro. Bare hør her:

«Human Beings» – Seal

Beck liker jeg! Nytt album dette året, «Mutations», en samling psykedeliske country blues låter. Feelgood hele veien. Her er «Bottle Of Blues» fra albumet:

«Bottle Of Blues» – Beck

Til bursdagen (eller var det jul?) fikk jeg «John Lennon Anthology», en samling på 4 cdér og en bok av min kjære. Her er mye som aldri har vært utgitt før, fra samtaler til prøveopptak i studio m.m. Mange gode minner, men jeg husker at låten «Beautiful Boy» gjorde et sterkt inntrykk i og med at jeg nettopp hadde blitt far til en sønn selv.

«Beautiful Boy» – John Lennon

 

Norske utgivelser

Vamp ga ut «Flua På Veggen». Jeg har nevnt det før, men Jan Toft sin sjelfulle vokal treffer meg til de grader. I en periode dette året var jeg veldig opptatt av denne cdén. Den stod på til alle døgnets tider, mens jeg gikk og småsang til de forskjellige låtene. En av mine favorittlåter dengang og nå er «Ba». Her er det vestlandet, sommer og godt humør hele veien. Men det er også nydelige ballader, forsterket av Jan Tofts utrolige innlevelse i tekstene som feks  i  «Nokon Gode Ting». Jeg tar med begge låtene, men hele albumet er en perle i norsk viserock tradisjon, spør du meg:

«Ba» – Vamp

«Nokon Gode Ting» – Vamp

Anne Grete Preus har jeg fulgt siden tiden i rockbandet Can Can. I 1998 kom hun med samlealbumet «Mosaikk – 16 biter». Låten «Millimeter» er fra albumet med samme navn som kom ut i 1994. Her er kremen av norske musikere med som Eivind Aarset på gitar og Morten Harket med flere.

«Millimeter» – Anne Grete Preus

Kari Bremnes ga ut albumet «Svarta Bjørn» og herfra ma jeg ha med hennes nydelig versjon av «Byssan Lull», Vakker!

«Byssan Lull» – Kari Bremnes

Jan Garbarek er en av våre aller fremste musikere. Helt siden 70 tallet har jeg fulgt med på det han utgir og det hender rett som det er at jeg plukker frem en CD eller en LP når jeg bare vil sitte og drømme meg bort. I 1998 ga han ut albumet «Rites» og herfra avslutter jeg dette året med den kule reggae inspirerte låten «Malinye» for trekkspill og saksofon:

«Malinye» – Jan Garbarek

 

Vel, det var litt av det jeg husker at jeg fikk med meg i 1998. Du som leser dette har helt sikkert egne musikk referanser fra denne tiden. Det hadde vært hyggelig om du delte noe av det i kommentarfeltet nedenfor. Takk for oppmerksomheten og følg gjerne bloggen videre!

Nils

 

 

 

Livet var travelt i 1997! På slutten av året ble jeg far for tredje gang og fikk en sønn, en fantastisk opplevelse! Hverdagen gikk med til jobb og familie men inneholdt også verdifulle timer med gode venner hvor musikk var fellesnevneren. Radiohead ga ut sitt tredje studioalbum i 1997. «OK Computer». Jeg var fan fra starten i 1993 og er det fortsatt. For ikke lenge siden kjøpte jeg «OK Computer» på vinyl og fikk en ny opplevelse av dette legendariske albumet. Hele albumet er strålende, men skal jeg velge en låt, må det bli «Karma Police» som jeg likte umiddelbart den gang i 1997 og som overhode ikke hadde tapt seg over 20 år senere på vinyl.

«Karma Police» – Radiohead

The Verve fra England kom med sitt tredje album, «Urban Hymns». Jeg kjøpte cdèn på impuls uten å kjenne til bandet. Låten «Lucky Man» er en klar favoritt på et album som blir bedre og bedre etter gjentatte avspillinger.

«Lucky Man» – The Verve

Bjørk ga ut sitt fjerde  studio album, «Homogenic» i 1997. Bjørk har sterke referanser til elektronika sjangeren, noe hun bekrefter med dette albumet. Kjedelig blir Bjørk aldri! Her er låten «Hunter» fra albumet:

«Hunter» – Bjørk

Litt mer electronica. Prodigy ga ut sitt tredje album, «The Fat And The Land». Et par år senere kom filmen «Matrix» hvor en av låtene fra albumet, «Mindfields» ble brukt i soundtracket. Prodigy er perfekt som musikk til denne fantastiske filmen som herved  anbefales hvis du fremdeles ikke har sett den! Her er «Mindfields»:

 «Mindfields» – The Prodigy

 

Så over til en artist som aldri skuffer, ihvertfall ikke for meg. Nick Cave kom med albumet «The Boatman´s Call» og herfra for du nydelige «Into My Arms»:

«Into My Arms» – Nick Cave & The Bad Seeds

Det kom også nytt fra Patti Smith i 1997 som ga ut albumet «Peace And Noise». Igjen, herlig å høre Patti Smith tilbake på sporet fra sent på 70 tallet! Her er hun i kjent stil med låten «1959»:

«1959» – Patti Smith

En annen kul dame, spør du meg, er irske Sinead O´Connor. Dette året kom hun med albumet «So Far: The Best of » og jeg må ha med hennes versjon av «Dont Cry For Me Argentina». Nydelig!

«Dont Cry For Me Argentina» – Sinead O`Connor

Det var også året da mine tenårings helter Them ga ut «The Story of» på CD. Og hvilket gjenhør det ble! Van the Man var mannen da og er det nå, over 30 år senere. Albumene jeg har fra 60 tallet er «The Angry Young Them»(1965), og «Them Again»(1966). Alle låtene fra disse albumene finnes på CDen, men der er også en låt som ble utgitt på singel i 1965 og som jeg faktisk ikke hadde hørt tidligere. Veldig kjekt for en som trodde han hadde hørt alt! Her er «One More Time» som altså ble utgitt på singel med «How Long Baby» som B – side i 1965:

«One More Time» – Them

Ny Norsk Musikk

Biosphere. Geir Jenssen fra Tromsø var opprinnelig medlem av Bel Canto men forlot bandet i 1989 for å satse på sine egne musikalske ideer. Hans elektroniske musikk er spesielt kjent for sitt arktiske lydbilde. I 1991 debuterte han med egen musikk og ga ut albumet «Microgravity».  Jeg ble kjent med musikken hans gjennom filmen «Insomnia» og albumet «Substrata» som begge kom i 1997. Her er «Poa Alpina» som i mine ører føles både arktisk og varmt:

«Poa Alpina» – Biosphere

En CD jeg spilte mye i 1997 var ECM artisten Nils Petter Molvær sitt debut album «Khmer». Hans måte å kombinere jazz med electronica på fikk stor anerkjennelse i inn og utland.

 

Her er «Tion» fra albumet  Live fra Hamburg Jazzport Festival (2001).

 

Vel, takk for denne gang og følg gjerne med videre. Mye spennende i årene fremover på musikkfronten!

Året begynte med at jeg ble far for andre gang, også denne gang en jente. Enda en gang en fantastisk opplevelse! Travle dager, jobb, nytt hus og spedbarn krevde mye av min oppmerksomhet. Litt tid til å følge med på musikkfronten ble det, men ikke i den grad jeg var vant med. Det ble med det jeg plukket opp fra radio og TV,  tidsskrifter og venner.

Men, noe fikk jeg med meg, som f.eks. Enigma sitt nye album, det tredje i rekken. Igjen, vakker og  høystemt electronica med gode vokalprestasjoner. Min favoritt er nydelige «Why!…»

«Why!…» – Enigma

Richard Wright fra Pink Floyd ga ut albumet «Broken China». Ett, etter min mening, underkjent album som fort blir glemt i den store sammenheng. Richard Wright, som dessverre ikke er blant oss lenger, viser her den innflytelse han har hatt for Pink Floyds lydbilde. David Gilmour spiller gitar og på kuttet jeg har valgt er det Sinnead O`Conner som gjør vokalen. Her er låten «Breakthrough»

«Breakthrough» – Richard Wright

Andre utgivelser

Patti Smith minnet mer om slik hun hørtes ut i sine gyldne år på hennes nye album,         «Gone Again».  Og takk for det, et utrolig bra album med mange høydepunkter. Jeg har valgt meg  nydelige «My Madrigal»:

«My Madrigal» – Patti Smith

Beck ga ut albumet «Odelay» i 1996. Jeg var litt mer enn nysgjerrig ettersom jeg var stor fan av låten «Loser» som kom ut i 1994. Beck skuffet så visst ikke, en herlig blanding av stilarter har gjort dette til et spennende album. Jeg har valgt meg låten «Lord Only Knows», og, er det bare meg eller ligner ikke Beck´s vokal veldig på Ray Davies i legendariske The Kinks? Lytt og døm selv her:

«Lord Only Knows» – Beck

Også Nick Cave kom med nytt album, «Murder Ballads» og det er her vi finner hans  duett med Kylie Minogue i nydelige «Where The Wild Roses Grow»:

«Where The Wild Roses Grow» – Nick Cave/Kylie Minogue

Kanadiske Crash Test Dummies debuterte i 1991 med albumet «The Ghosts That Haunt Me» og kom med sitt fjerde album «A Worm´s Life» i 1996. De fikk en megahit i 1993 med «Mmm. Mmm, Mmm, Mmm», som jeg ble mektig lei av etterhvert. Men, da jeg hørte årets album og spesielt låten  «He Liked To Feel It» ble jeg litt mer positivt innstilt.

 «He Liked To Feel It» – Crash Test Dummies

Et nytt bekjentskap for meg dette året var Skunk Anansie fra London. De debuterte året før med albumet «Paranoid & Sunburnt» og ga ut albumet «Stoosh» i 1996. Herfra tar jeg med låten «Hedonism (Just Because You Feel good)»

«Hedonism (Just Because You Feel good)» – Skunk Anansie 

Indianeren Buffy Sainte-Marie fra Kanada er jeg svak for. I 1996 kom hun med albumet «Up Where We Belong» og ja , det er hun som har skrevet sangen Joe Cocker og Jennifer Warnes fikk en kjempehit med fra Oscar vinneren «En offiser og en Gentleman». Jeg har imidlertid valgt låten «Darling Dont Cry», en låt og en fremføring det er vanskelig å ikke bli berørt av:

«Darling Dont Cry» – Buffy Sainte-Marie

Norske utgivelser

Knut Reiersrud og Ivar Kleive ga ut albumet «Himmelskip». For et par år siden hørte jeg Knut Reiersrud sammen med familien i Tveit kirke på Askøy. Etter en fantastisk konsert måtte jeg høre mer da jeg kom hjem og fant frem dette albumet fra 1996. Knut Reiersrud er bare magisk på gitar, her med salmen «Kirken den er et gammelt hus»:

«Kirken den er et gammelt hus» – Knut Reiersrud & Ivar Kleive

Det ble utgitt flere album med «himmel» som en del av tittelen i 1996. C C Cowboys sitt album «Himmeltitter» inneholdt en versjon av Ole Paus klassikeren «Nå kommer jeg og tar deg» som jeg likte godt:

«Nå kommer jeg og tar deg» – CC Cowboys

Til slutt må jeg ha med Vamp, igjen. Jeg hørte mye på dette vise/rock bandet fra Haugesund, ikke minst på grunn av vokalist Jan Toft. Han treffer noe i meg, her er nydelige «Våken drøm» fra albumet:

«Våken drøm» – Vamp

 

 

 

Nytt Bjørk album

Bjørk ga ut sitt andre soloalbum i 1995, «Post». Et gjennomført, fantastisk album! Jeg var veldig opptatt av denne cdén i en periode, kunne bare ikke få nok! Låtene «vokste» ved gjentatte avspillinger. Jeg fant stadig nye detaljer i musikken som gjorde helhets opplevelsen enda sterkere. Bjørk´s vokal er bare enorm,  hør bare «It´s Oh So Quiet»:

«It´s Oh So Quiet» – Bjørk

Andre utgivelser

Engelske Oasis ga ut sitt andre album «(What´s The Story) Morning Glory?». De debuterte i 1994 med «Definitely Maybe» men fikk sitt store gjennombrudd med årets album. Brødrene Noel og Liam Gallagher var frontfigurene i bandet og fikk mye oppmerksomhet med sine krangler og provokative atferd i britiske og internasjonale media. De fikk imidlertid en megahit med låten «Dont Look Back In Anger» fra albumet, men jeg er svak for låten «Some Might Say» som du får her:

«Some Might Say» – Oasis

Kanadiske Alanis Morissette ga ut to album tidlig på 90 tallet, «Alanis» i 1991 og «Now Is The Time» i 1992. Hun fikk imidlertid sitt store gjennombrudd i 1995 med «Jagged Little Pill» og satte med det standarden for den moderne frigjorte kvinnelige rocker. Her er «You Oughta Know» fra albumet:

«You Oughta Know» – Alanis Morissette

Radiohead ga ut sitt andre albumet «The Bends» og jeg var like fascinert over deres kreative og særegne måte og uttrykke seg på. Her er «Fake Plastic Trees» fra albumet:

«Fake Plastic Trees» – Radiohead

En av mine absolutt favoritt artister er P J Harvey. Hun kom med sitt tredje studioalbum, «To Bring You My Love» i 1995 og igjen levde hun opp til mine forventninger. Gode låter, rått lydbilde, sterk vokal, det er P J Harvey! Her er «Down By The Water»:

«Down By The Water» – P J Harvey

Så må jeg ha med litt electronica dette året og. I en periode på 90 – tallet hørte jeg mye på The Orb, Prodigy og Underworld. I 1995 kom The Orb med albumet «Orbus Terrarum» og  jeg tar med «Oxbow Lakes» som du får her:

«Oxbow Lakes (Andy´s Mix)» – The orb

The The kom med albumet «Hanky Panky» som  utelukkende består av Hank Williams sanger, et prosjekt med blandet kvalitet. Noen godbiter finnes riktignok og min favoritt er «I Can´t Escape From You»:

«I Can´t Escape From You» – The The

At jeg skulle falle for noe som ligner på country, hadde jeg aldri trodd. Men, da Jimmy Nail kom med sin «Crocedile Shoes» måtte jeg innrømme at låten gjorde noe med meg. Jeg ble glad, i godt humør og tok meg selv i å nynne på refrenget opp til flere ganger i løpet av en dag. Feelgood låten har ikke samme effekt idag, men husker godt stemningen den skapte på den tiden. Her er den:

«Crocedile Shoes» – Jimmy Nail

Norske nyheter

Det albumet jeg spilte aller mest i 1995 var Seigmen sitt «Metropolis». Jeg forelsket meg totalt i tittellåten. På min liste over de beste norske rock utgivelsene, er denne helt i toppen. Refrenget på låten «Metropolis, «Kom inn i min kropp, kom inn i mitt hode» ga meg ståpels som vi sier idag, og gjør det fortsatt. Et utrolig bra album og en fantastisk låt, spør du meg:

«Metropolis» – Seigmen

Morten Harket fra a-ha kom med sitt andre soloalbum, «Wild Seed» og låten «A Kind Of Christmas Card» ble en landeplager her i landet da vi nærmet oss jul. Og ja, jeg likte den godt jeg og:

«A Kind Of Christmas Card» – Morten Harket

 

 

 

 

 

 

 

 

Nytt Pink Floyd album

 

Pink Floyd  sitt andre album med besetningen Gilmour, Wright, Mason, «The Division Bell»  kom ut i  1994. Som sist ble utgivelsen etterfulgt av en verdensomspennende turne, og også denne gang var en av stedene Valla Hovin og Oslo. Selvfølgelig måtte vi på tur igjen! Perfekt tur med gode venner ble avsluttet med en fantastisk konsert. Pink Floyd live er en spektakulær opplevelse og jeg regner 88 og 94 konsertene som mine største live opplevelser. Kanskje må jeg også ta med Arcade Fire i Hyde Park i 2011, men det kommer jeg tilbake til. Her er nydelige «High Hopes» fra live albumet «Pulse» som kom ut året etter:

«High Hopes» – Pink Floyd

 

Andre utgivelser

Electronica og rave hadde sin storhetstid på midten av 90 – tallet. Prodigy og Underworld kom begge med nye album i 1994. The Prodigy debuterte i 1992 med «Experience» og kom nå med albumet «Music For The Jilted Generation». Her er «No Good (Start The Dance)» fra albumet:

«No Good (Start The Dance)» – The Prodigy

Underworld ga ut to album på slutten av 80 tallet uten at det ble noen spesiell suksess. Det var først da albumet «Dubnobasswithmyheadman» kom i 1994 at de ble internasjonalt kjent. Her er «Cowgirl» fra albumet:

«Cowgirl» – Underworld

Alice in Chains ga ut Epén «Jar of Flies» og herfra må jeg ha med nydelige «Nutshell»:

«Nutshell» – Alice in Chains

Nick Cave and The Bad Seeds kom med albumet «Let Love In». Nick Cave er bare cool, mystisk og herlig. Her er «Red Right Hand»:

«Red Right Hand» – Nick Cave and The Bad Seeds

En annen av mine favoritt artister, Robbie Robertson kom med albumet «Music for the Native Americans». Jeg har valgt meg instrumentalen «The Vanishing Breed», et vakkert stykke musikk dette:

«The Vanishing Breed» – Robbie Robertson

Til bursdagen dette året fikk jeg cdén «Cover Girl» med amerikanske Shawn Colvin fra en venn av meg. En samling cover versjoner av bl.a. The Police, Talking Heads, Robbie Robertson, Bob Dylan og  «(Looking For) The Heart of Saturday» av Tom Waits som du får her:

 «(Looking For) The Heart of Saturday» – Shawn Colvin

Beck fra Los Angeles ga ut ikke mindre enn 3 album i 1994, men det var egentlig låten «Loser» fra albumet «Mellow Gold» jeg i en periode dette året fikk på hjernen. En herlig, slepende feelgood låt med et dystert refreng!

«Loser» – Beck

Norske artister

Seigmen fra Tønsberg debuterte i 1992 med  «Ameneon» men jeg hørte de første gang dette året da de ga ut sitt andre album, «Total». Seigmen er et tungt, mørkt rockeband med et dystert lydbilde som jeg har stor sans for. Nådde aldri å se de live, noe jeg angrer på den dag idag. Her er «Monument» fra albumet:

«Monument» – Seigmen

Mari Boine kom med sitt 2. studioalbum, «Leahkastin». Herlig world music, på samisk! Her er åpningslåten «Gumppet Holvot»:

«Gumppet Holvot» – Mari Boine

Til slutt dette året må jeg ha med et band jeg  liker veldig godt, men som knapt kan kalles rock. Vamp fra Haugesund debuterte i 1993 med albumet «Godmorgen søster» og fulgte opp med «Horisonter» i 1994. Vokalisten Jan Toft har så mye sjel i sin formidling av tekster at det nærmest er umulig å ikke bli berørt. Han når meg ihvertfall. Her er «Mariann»:

«Mariann» – Vamp

 

 

 

 

 

Fenomenet fra Island

Bjørk, fra Sugercubes ga ut sitt debut album under artistnavnet Bjørk i 1993. Utenom samarbeidet med  gruppen Sugercubes, hadde hun riktignok gitt ut albumene «Bjørk Gudmundsdottir» i 1977( 12 år gammel!!) og «Gling- Gló» i 1990, men fikk sitt store gjennombrudd med albumet «Debut» dette året. Et fantastisk album som blant annet ble kåret til årets beste album av New Musical Express. Björk sin musikalske stil var nå forandret fra pop/rock til mer eksperimentell elektronisk musikk, dominert av hennes karakteristiske stemme. Her står høydepunktene i kø, men jeg velger meg åpningssporet «Human Behaviour» i sterk konkurranse med nydelige «Venus As a Boy».

«Human Behavior» – Bjørk

Annet nytt

En litt yngre venn av meg snakket varmt om den amerikanske gruppen Pearl Jam. Pearl Jam debuterte i 1991 med albumet «Ten» og kom med sitt andre album, «Vs» i 1993. Og joda, jeg ble litt hekta i en periode, spesielt godt likte jeg rolige «Indifference» som er å finne på albumet «Vs», fantastisk vokal!

«Indifference» – Pearl Jam

Suede fra London debuterte i 1993 med albumet «suede». Suede var noe nytt og spennende og startet den såkalte britpop bølgen på 90-tallet. De gjorde det svært bra i England men også her hjemme solgte de godt. Her er låten «She´s Not Dead» fra albumet:

 

«She´s Not Dead» – suede

Et annet engelsk band som debuterte med albumet «Pablo Honey» i 1993 var Radiohead. Radiohead ble, i likhet med suede regnet som et britpop band men for meg er det bare god musikk, hverken mer eller mindre. Albumet «Pablo Honey» gjorde Radiohead kjent langt utover Storbrittania, men det var først da albumene «The Bends»(1995) og «OK Computer»(1997) kom ut at de ble verdenskjent og kritikerrost over det hele. Her er låten «Creep» fra albumet:

«Creep» – Radiohead

Nyutgivelser fra kjente artister

Engelske P J Harvey kom med sitt andre studioalbum «Rid Of Me». Har stor sans for denne damas musikk, må jeg si. Hør bare tittel låten fra albumet:

«Rid Of Me» – P J Harvey

Enigma ga ut sitt andre album «The Cross Of Changes». Vakker electronica, fantastiske lydbilder, her er «Return To Innocence»:

«Return To Innocence» – Enigma

Genesis sitt Live album, «The Way We Walk» inneholder en utrolig trommesolo av Phil Collins og Chester Thompson. Chester Thompson har en imponerende merittliste som trommeslager, blant annet var han med i det opprinnelig  Mothers Of Invations sammen med Frank Zappe. Her er «Drums Duet»:

«Drum Duet» – Phil Collins/ Chester Thompson

Engelske Bryan Ferry fra Roxy Music hadde ikke utgitt noe siden 1987, men kom dette året med albumet «Taxi». Her er det en del gode  cover versjoner, blant annet Carol King sin «Will You Still Love Me Tomorrow» og Lou Reed´s «All Tomorrow´s Parties. Jeg velger meg imidlertid tidløse «I Put A Spell On You», skrevet av Screaming´Jay Hawkins i 1956:

«I Put A Spell On You» – Bryan Ferry

Nordisk musikk

En CD jeg hørte mye på i 1993 var albumet «Løsrivelse». Kari Bremnes synger tekster av Edvard Munch, som Kjetil Bjørnstad har laget melodi til.  Marius Muller, som dessverre omkom i en bilulykke i 1999 (41år gammel), var en av musikerene på albumet. Han var en av våre aller beste gitarister, bare hør hans spill på låten «Skrik»

«Skrik» – Kari Bremnes

Som før nevnt er jeg ikke spesielt opptatt av sjanger innenfor musikk. Selv om mye går under kategorien rock, hører jeg også mye annet. Jan Garbarek´s saksofon berører meg sterkt. I 1993 hørte jeg mye på albumet «Twelve Moons» som han ga ut dette året. Her er tittellåten fra albumet:

«Twelve Moons» – Jan Garbarek

Danske Sort Sol kom med albumet «Glamourpuss» og her forelsket jeg meg totalt i nydelige «Let Your Fingers Do The Walking». Rett og slett en nydelig låt!

«Let Your Fingers Do The Walking» – Sort Sol

DeLillos slapp albumet «Neste sommer» i 1993. Herlig poprock, her er morsomme og knalltøffe «Kokken Tor»:

«Kokken Tor» – DeLillos

 

 

 

 

 

 

Nye album, kjente artister

Roger Waters kom med sitt tredje studioalbum i 1992, «Amused To Death». Konseptalbumet er inspirert av Neil Postman´s bok «Amusing Ourselves to Death», om fjernsynets innvirkning på vår kultur. Konseptet er bygget over en ide der en ape sitter og zapper gjennom kanalene og derigjennom kommer inn på de forskjellige tema i sangene. Waters har dystre perspektiver på fjernsynet og massemedias innvirkning på vår vestlige kultur. Personlig synes jeg Roger Waters budskap, formidlet gjennom hans geniale musikalske uttrykk, er viktig for oss alle. Låtene glir over i hverandre på dette albumet så det bør høres i sin helhet. Jeg velger meg tittellåten som avslutter det hele, «Amused To Death»:

«Amused To Death» – Roger Waters

En annen av mine favoritt artister, Peter Gabriel, kom også med ny musikk i 1992. Det var da seks år siden «So» kom ut, og årets album fikk tittelen «Us». Utrolig mye bra her, men jeg velger meg låten «Love To Be Loved»:

«Love To Be Loved» – Peter Gabriel

Enda flere kjente og kjære! The The kom med sitt 5. studioalbum «Dusk». Mange mener dette er The The sitt beste album, men jeg vil da legge til  «Infected» og «Mind Bomb» som mine favorittalbum med bandet. Mye bra her men velger meg låten «Slow Emotion Replay», fantastisk munnspill  av Johnny Marr!

«Slow Emotion Replay» – The The

Tom Waits og Nick Cave ga også lyd fra seg i 1992. Begge havnet i min cd samling relativt hurtig. Tom Waits kom med albumet «Bone Machine». Du får det ikke mye råere enn dette, her er «Going Out West»:

«Going Out West» – Tom Waits

Også Nick Cave innfridde mine forventninger med albumet «Henry´s Dream». Jeg bare elsker hans melankolske musikk og hans helt spesielle måte å formidle tekst på. Her er «Straight To You» fra albumet:

«Straight To You» – Nick Cave & The Bad Seeds

 

Nye band og artister

Amerikanske Alice In Chains var et nytt bekjentskap i 1992. De debuterte i 1990 med albumet «Facelift», men fikk sitt store gjennombrudd med «Dirt» dette året. Alice In Chains er, som resten av grunge bølgen, tydelig inspirert av band som Black Sabbath, Led Zeppelin, Wishbone Ash, m.f.  Tekstene på «Dirt» handler stort sett om død, ensomhet og narkotikamisbruk fremført av bandets vokalist Layne Staley som selv slet med tungt heroinmisbruk. Det er blitt sagt om dette albumet at det er et sykt, primalskrik fra dypet av Layne Staley´s heroin avhengighet og et av de mest opprivende konseptalbum som noengang er laget ( AllMusic). Tungt tema, javel, men utrolig bra musikk. Det var spesielt en låt som fanget min interesse for bandet og albumet, «Down In a Hole»:

«Down In a Hole» – Alice In Chains

Fra England kom P J Harvey som debuterte i 1992 med albumet «Dry». P J Harvey, eller Polly Jean Harvey som hun egentlig heter, er en av mine favorittartister fremdeles. Dette er musikk med røtter fra rock, punk og blues, og som, kombinert med Harvey´s råe vokal blir utrolig bra. Her er låten «Dress» fra platen:

«Dress» – P J Harvey

Belgiske Vaya Con Dios fikk jeg kjennskap til gjennom min kjæreste. De debuterte i 1987 med albumet «Vaya Con Dios» og fulgte opp med «Night Owls» i 1990. I 1992 kom så albumet «Time Flies» som jeg husker godt fra dette året. Herlig blues inspirert rock og fantastisk vokal av Verona Davis. Her er tittel låten fra albumet:

«Time Flies» – Vaya Con Dios»

 

En «snakkende» rocker og poet fra Amerika, John Trudell kom med albumet «AKA Grafitti Man». Trudell er indianer og hans tekster handler mye om det amerikanske samfunnet slik vi kjenner det idag sett fra en indianers synspunkt. Låten jeg la merke til og likte godt i 1992 var  «Boms Over Bagdad» som var høyaktuell i 1992.

«Boms Over Bagdad» – John Trudell

Så over til litt vakker lyttemusikk. Vangelis laget musikken til Ridley Scott´s storfilmen «1492», om Colombus sin oppdagelse av Amerika. Her er det bare å finne  frem hodetelefonen, sette seg i godstolen og nyte! Eller, se filmen en gang til, som jeg fikk lyst til akkurat nå. Her er tittelsporet «Conquest Of Paradise»:

«Conquest Of Paradise» – Vangelis

Norske nyheter

Bel Canto kom med sitt tredje album «Shimmering, Warm & Bright»og fikk en kjempehit med tittel låten. Denne hørte du overalt i 1992:

«Shimmering, Warm & Bright» – Bel Canto