2020

Nothing But Thieves, igjen!

I 2020 kom Nothing But Thieves med sitt 3. album, «Moral Panic». Jeg fikk albumet til jul av min sønn sammen med en Nothing But Thieves T-skjorte. (Vinyl er aldri feil til jul eller bursdag! ). Jeg hadde store forventninger etter deres forrige album, «Broken Machine» og ble på ingen måte skuffet! NBT har gitt meg troen på rocken tilbake. Jeg synes jeg hører elementer i lydbilde deres fra de fleste tidsepoker innen begrepet rock. (Kanskje er de bare tyver fra tidligere sjangere?) Det er gitarbasert rock, med et enormt trykk og en fantastisk vokal som svever over det hele. Conor Mason har en fantastisk stemme! At de i tillegg har et viktig budskap i tekstene sine trekker ikke akkurat ned helhetsinntrykket. Foruten Conor Mason på vokal består bandet av Dom Craik, gitar, Joe Langridge-Brown, gitar, Philip Blake, bass og James Price trommesett. Jeg må ha med to låter fra dette albumet og har valgt meg «Is Everybody Going Crazy» og «Free If We Want It»:

«Is Everybody Going Crazy» – Nothing But Thieves

«Free If We Want It» – Nothing But Thieves

I 2018 kjørte vi til Telenor arena for å oppleve Roger Waters og hans «Us + Them», tour. Roger Waters har alltid stått for meg som en av de største artister vi har i vår tid. Rockens Dali eller Picasso om du vil. Dessuten har han meninger om tiden vi lever i og mot til å formidle dem på et spektakulært vis. Det er umulig å gå fra en konsert uten å bli påvirket på en eller annen måte. «Us+Them» konserten tilfredsstiller alle disse kriteriene. Musikken, tekstene og showet griper fatt i deg fra første til siste nummer. Fra konserten i Amsterdam får du her tittel låten «Us & Them»:

«Us & Them» – Roger Waters

En annen kar som alltid har noe å formidle er Bob Dylan. I 2020 kom albumet «Rough And Rowdy Ways» og igjen, gode låter, gode tekster, fremført med sjel på en selvfølgelig cool måte. Jeg velger meg her hans hyllest til en annen storhet  «Goodbye, Jimmy Reed»:

«Goodbye, Jimmy Reed» – Bob Dylan

Som det går frem av tidligere årganger på denne bloggen, er jeg stor fan av Nick Cave. I 2020 live-streamet han en solo konsert fra Alexandra Palace i London. Våren 2020 slo epidemien til for alvor i Europa og førte til at konserter i likhet med de fleste andre offentlige arrangementer ble avlyst. Det ble en fantastisk happening, et flygel, Nick Cave og låter fra hele hans reportuar. Albumet, og filmen som ble laget av begivenheten  fikk tittelen «Idiot Prayer» og jeg har her valgt meg klassikeren «Into My Arms»:

«Into My Arms» – Nick Cave

Fiona Apple fikk jeg ikke med meg på 90-tallet. Hun debuterte i 1996 med albumet «Tidal». Etter det gikk det 9 år før hennes neste album «Extraordinary Machine». Jeg ble oppmerksom på hun da jeg hørte en cover av Beatles «Across The Univers» på radio. Hennes 4. album, «Fitch The Bolt Cutters»kom ut i 2020.  Hun har referanser til både jazz og rock, trakterer selv piano og har en unik vokal. Dette albumet har virkelig vokst ved gjentatte avspillinger, spesielt åpningssporet «I Want You To Love Me» og herlige «Ladies». Her er førstnevnte:

«I Want You To Love Me» – Fiona Apple

Høsten 2020 ga Ane Brun ut to album: «After The Great Storm» og «How Beauty Holds The Hand Of Sorrow». Ane Brun har jeg vært svak for siden 2005 og har hatt hun med her på bloggen flere ganger etter det. Jeg har valgt meg låten «Crumbs» fra albumet «After The Great Storm».

«Crumbs» – Ane Brun

Ole Paus er en uforutsigbar mann. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve han som vokalist i et prog band som Motorpsycho. Men, i 2020 kom altså albumet «Så nær, Så nær». Ryktene sier at samarbeidet hadde sine utfordringer men resultatet kan begge parter si seg fornøyd med. Jeg har valgt meg åpningssporet «Hvitt Lys». Låten åpner med «gamle» Paus som sitter med sin gitar og prøver seg på låten men som etter noen mindre heldige forsøk gir opp og gutta i Motorpsycho tar over, artig! På slutten av låten er det en lengre gitarsolo som på ingen måte gir inntrykk av at det er et Ole Paus album vi lytter til. Men, hør selv!:

«Hvitt Lys» – Ole Paus & Motorpsycho

Dette var det jeg husker best fra 2020, året da epedimien herjet i Europa. Selv slapp jeg heldigvis unna men det ble mye tid i heimen og spesiellt på vinylrommet. Ha en inn helg, folkens!