1992 – WILD vest ROCK

Nye album, kjente artister

Roger Waters kom med sitt tredje studioalbum i 1992, «Amused To Death». Konseptalbumet er inspirert av Neil Postman´s bok «Amusing Ourselves to Death», om fjernsynets innvirkning på vår kultur. Konseptet er bygget over en ide der en ape sitter og zapper gjennom kanalene og derigjennom kommer inn på de forskjellige tema i sangene. Waters har dystre perspektiver på fjernsynet og massemedias innvirkning på vår vestlige kultur. Personlig synes jeg Roger Waters budskap, formidlet gjennom hans geniale musikalske uttrykk, er viktig for oss alle. Låtene glir over i hverandre på dette albumet så det bør høres i sin helhet. Jeg velger meg tittellåten som avslutter det hele, «Amused To Death»:

«Amused To Death» – Roger Waters

En annen av mine favoritt artister, Peter Gabriel, kom også med ny musikk i 1992. Det var da seks år siden «So» kom ut, og årets album fikk tittelen «Us». Utrolig mye bra her, men jeg velger meg låten «Love To Be Loved»:

«Love To Be Loved» – Peter Gabriel

Enda flere kjente og kjære! The The kom med sitt 5. studioalbum «Dusk». Mange mener dette er The The sitt beste album, men jeg vil da legge til «Infected» og «Mind Bomb» som mine favorittalbum med bandet. Mye bra her men velger meg låten «Slow Emotion Replay», fantastisk munnspill av Johnny Marr!

«Slow Emotion Replay» – The The

Tom Waits og Nick Cave ga også lyd fra seg i 1992. Begge havnet i min cd samling relativt hurtig. Tom Waits kom med albumet «Bone Machine». Du får det ikke mye råere enn dette, her er «Going Out West»:

«Going Out West» – Tom Waits

Også Nick Cave innfridde mine forventninger med albumet «Henry´s Dream». Jeg bare elsker hans melankolske musikk og hans helt spesielle måte å formidle tekst på. Her er «Straight To You» fra albumet:

«Straight To You» – Nick Cave & The Bad Seeds

Nye band og artister

Amerikanske Alice In Chains var et nytt bekjentskap i 1992. De debuterte i 1990 med albumet «Facelift», men fikk sitt store gjennombrudd med «Dirt» dette året. Alice In Chains er, som resten av grunge bølgen, tydelig inspirert av band som Black Sabbath, Led Zeppelin, Wishbone Ash, m.f. Tekstene på «Dirt» handler stort sett om død, ensomhet og narkotikamisbruk fremført av bandets vokalist Layne Staley som selv slet med tungt heroinmisbruk. Det er blitt sagt om dette albumet at det er et sykt, primalskrik fra dypet av Layne Staley´s heroin avhengighet og et av de mest opprivende konseptalbum som noengang er laget ( AllMusic). Tungt tema, javel, men utrolig bra musikk. Det var spesielt en låt som fanget min interesse for bandet og albumet, «Down In a Hole»:

«Down In a Hole» – Alice In Chains

Fra England kom P J Harvey som debuterte i 1992 med albumet «Dry». P J Harvey, eller Polly Jean Harvey som hun egentlig heter, er en av mine favorittartister fremdeles. Dette er musikk med røtter fra rock, punk og blues, og som, kombinert med Harvey´s råe vokal blir utrolig bra. Her er låten «Dress» fra platen:

«Dress» – P J Harvey

Belgiske Vaya Con Dios fikk jeg kjennskap til gjennom min kjæreste. De debuterte i 1987 med albumet «Vaya Con Dios» og fulgte opp med «Night Owls» i 1990. I 1992 kom så albumet «Time Flies» som jeg husker godt fra dette året. Herlig blues inspirert rock og fantastisk vokal av Verona Davis. Her er tittel låten fra albumet:

«Time Flies» – Vaya Con Dios»

En «snakkende» rocker og poet fra Amerika, John Trudell kom med albumet «AKA Grafitti Man». Trudell er indianer og hans tekster handler mye om det amerikanske samfunnet slik vi kjenner det idag sett fra en indianers synspunkt. Låten jeg la merke til og likte godt i 1992 var «Boms Over Bagdad» som var høyaktuell i 1992.

«Boms Over Bagdad» – John Trudell

Så over til litt vakker lyttemusikk. Vangelis laget musikken til Ridley Scott´s storfilmen «1492», om Colombus sin oppdagelse av Amerika. Her er det bare å finne frem hodetelefonen, sette seg i godstolen og nyte! Eller, se filmen en gang til, som jeg fikk lyst til akkurat nå. Her er tittelsporet «Conquest Of Paradise»: