Pink Floyd og Roger Waters.
Tre av medlemmene i Pink Floyd, David Gilmour, Nick Mason og Richard Wright ga ut albumet «A Momentary Laps Of Reason» i 1987 som Pink Floyd. Samme år ga det fjerde medlemmet av Pink Floyd, Roger Waters ut sitt andre soloalbum, «Radio Kaos». Nye Pink Floyd hadde stor suksess med sitt album og la ut på en verdensomspennende turne fra 1987 til 1989. De brukte flere av låtene fra det opprinnelige Pink Floyd, signert Roger Waters, bl. a. fra «Dark Side Of The Moon» og «The Wall» på denne touren. Roger Waters var også på turne med sitt nye album, men bare i Amerika og Canada før han avsluttet det hele med to konserter i London etter ca 5 måneder. Roger Waters brukte også låter fra «gamle» Pink Floyd. Han har senere uttalt i et intervju at han synes det var litt sårt å spille for rundt 1000 mennesker samtidig som Pink Floyd hadde 20000 på en stor arena i nærheten og spilte hans sanger. Fra «Radio Kaos» gikk låter som «Radio Waves», «Who Needs Information» og nydelige «The Tide Is Turning» rett hjem hos meg. Her er sistnevnte fra albumet:
«The Tide Is Turning» – Roger Waters
Pink Floyd kom til Valla Hovin i Oslo med showet sitt året etter. Dette måtte vi få med oss selv om vi nok var litt skeptisk, Pink Floyd uten Roger Waters?? Jeg hadde hørt en god del på albumet og synes det var utrolig bra, spesielt godt likte jeg låten «Learning To Fly». Etter en ukes opplading på fjellet kjørte vi til Oslo med albumet på fullt i bilen og følte vi var på den roadtrippen. Kjempegøy! Gutta på tur! Pink Floyd Valla Hovin 19, 8.1988 er kanskje den konsertopplevelsen som har gjort størst inntrykk på meg. Det var stort, spektakulært, psykedelisk, mektig og imponerende fra begynnelse til slutt. Før konserten startet, hørte vi svake lyder av åretak over høyttalerene som steg og steg i volum frem til hele scenen eksploderte i lys til de første krystallklare tonene fra «Shine On Your Crazy Diamond». Fantastisk!
Sang nr 3 denne kvelden var «Learning To Fly» og det hele tok av. Her er den:
«Learning To Fly» – Pink Floyd
Annet nytt fra Great Britain.
Gary Moore hadde jeg hørt om tidligere. Han hadde gitt ut album helt siden 1973 men det var først da albumet «Wild Frontier» kom i 1987 at jeg for alvor ble klar over hvilken eminent gitarist han var. Jeg kunne nesten ikke få nok av låten «The Loner» og får fremdeles gåsehud når jeg hører den. Her er den! Spill høyt og NYT!
«The Loner» – Gary Moore
Skotske The Jesus And Mary Chain var et nytt bekjentskap for meg i 1987. De hadde tidligere (1985) utgitt albumet «Psychocandy» og kom nå med albumet «Darklands». Her er mørke, mystiske «Nine Million Rainy Days» fra albumet:
«Nine Million Rainy Days» – The Jesus And Mary Chain
Marianne Faithfull er jeg svak for. På albumet «Strange Weather» laget hun en ny versjon av hennes 60 talls hit «As Tears Go By».
«As Tears Go By» – Marianne Faithfull
Som en del av lanseringen for sitt nye album «The Joshua Tree», stilte U2 seg opp på et tak i Los Angeles og spilte låten «Where The Streets Have No Name» til styresmaktenes store besvær. Store menneskemasser samlet seg i gatene og politi og brannvesenet rykket ut for å gjenopprette ro og orden. Se video her:
U2 spiller «The Streets Have No Name» live I Los Angeles 1987
Albumet innholdt også store U2 hit som «I Still Haven’t Found What I’m Looking For» og «With Or Without You» som du får her:
«With Or Without You» – U2
David Sylvian kom med albumet «Secrets Of The Beehive». For meg er hans musikk rett og slett balsam for sjelen. Hør bare nydelige «Orpheus» fra albumet:
«Orpheus» – David Sylvian
Nyheter fra resten av verden.
En låt fra sveitsiske Yello ble mye spilt hos meg i en periode i 1987, «The Rhythm Divine» fra albumet «Yello One Second». Samarbeidet med legendariske Shirley Bassey førte til denne perlen av en sang. Fantastisk vokal!
«The Rhythm Divine» – Yello med Shirley Bassey
Amerikanske The Call var jeg så heldig å høre live her i Bergen på denne tiden. Jeg hadde vært fan lenge og ble på ingen måte skuffet. Det var høyt og mektig med et enormt trykk. I 1987 kom de med albumet «Into The Woods» og herfra tar jeg med låten «It Could Have Been Me».
«It Could Have Been Me» – The Call
Prince kom med dobbelt albumet «Sign Ò`The Times». Han hadde utgitt album helt siden 1978 og dette var hans 9. album. Jeg hadde hørt hans megahit fra 1984 «Purple Rain» men var på ingen måte noe stor fan. Dette albumet derimot måtte jeg bare ha. Tittelåten «Sign Ò`The Times» fra albumet likte jeg utrolig godt.
«Sign Ò`The Times» – Prince
Et album fra 1987 som jeg har gode minner fra , er Carlos Santana og hans «Blues For Salvador». Jeg overnattet på sofaen hos en venn av meg og det siste han gjorde før han gikk til sengs, var å sette på denne platen. Fantastisk å ligge der i natten og la Carlos Santana forføre meg med sitt eminente gitarspill. Hele albumet er bra og bør høres i sin helhet, men jeg velger meg låten «Bella» her:
«Bella» – Carlos Santana
Til slutt dette året må jeg ha med et album jeg stadig kommer tilbake til og som er høyt oppe på listen over mine favoritter, Robbie Robertson fra The band sitt første soloprosjekt «Robert Robertson». Et utrolig bra album! Her er det vanskelig å velge en låt og jeg anbefaler alle å høre hele platen, men må jeg så blir det åpningssporet «Fallen Angel»
«Fallen Angel» – Robbie Robertson
WILD vest ROCK 