Fra Harstad til Bergen.
I 1986 ble jeg far for første gang. En stor opplevelse som delte livet inn i før og etter. Et minne er kjøreturen hjem fra sykehuset i Harstad etter fødselen. Det var midt på natten og et fint lag med nysnø hadde lagt seg i veibanen. Bilen min laget de første hjulsporene, noe som forsterket følelsen av at fra nå av ville min verden bli annerledes. Jeg var på vei inn i en ny virkelighet. Interessen for musikk ble , om mulig, enda større og ikke minst bredere. Etterhvert dette året ble det til at vi flyttet tilbake til Bergen. Det å komme fra Harstad til Bergen igjen etter 3 år, kan vel best beskrives som å komme til London fra Bergen. Bergen opplevdes rett og slett som en storby og det var deilig å være hjemme igjen. Oppsøke venner, høre hva som rørte seg i rocke miljøet, gå på utesteder med live musikk m.m.
Nye band og ny musikk.
Et band jeg forbinder med denne tiden er engelske The The, anført av Matt Johnson. De hadde gitt ut 2 album tidlig på 80 tallet før «Infected» kom i 1986. Jeg hørte mye på dette bandet den første tiden i Bergen, husker jeg. Hele albumet er bra, men jeg velger meg «Heartland» her.
«Heartland» – The The
Et annet album jeg forbinder med den første tiden tilbake i Bergen er Iggy Pop og hans «BLAH – BLAH – BLAH». Husker jeg hadde det innspilt på kassett i bilen og det var ikke få kjøreturer jeg hadde med låten «Real Wild Child» på full guffe.
«Real Wild Child» – Iggy Pop
En venn av meg hadde åpnet platebutikk og første gang jeg var innom spilte han noe merkelige greier jeg aldri hadde hørt før. Det var synter, det var rytmer, rare lyder og mye snakking men det var dritkult og rockete. «Hva er det du spiller?» Art Of Noise, selvfølgelig, fikk jeg vite, «In Visible Silence» het albumet. En sen natt noen uker etterpå, satt vi en gjeng i hans sorte Ford Granada (tror jeg?) på vei hjem etter en fest med låten «Paranoimia» fra et enormt bilstereoanlegg så høyt at du kjente det i kroppen og litt til. Her er den og «Spill høyt» som Bård Ose pleier å si:
«Paranoimia» – Art of Noise
Siouxsie & The Banshees kom med nytt album, «Tinderbox», kanskje ikke deres beste, men jeg likte Siouxsie & The Banshees, så for meg var det et must. Har valgt meg låten «Candyman» fra albumet.
«Candyman» – Siouxsie & The Banshees
Så over til musikk for psyken og sjelen. David Sylvians svevende lydbilder blir aldri feil når du bare vil finne roen i sene nattetimer. I 1986 kom han med dobbeltalbumet «Gone To Earth». Med seg på gitar hadde han ex King Crimson, Robert Fripp. Her er nydelige «Silver Moon» fra platen:
«Silver Moon» – David Sylvian
For en som er glad i gode coverversjoner, var Nick Cave`s nye album, «Kicking Against The Pricks» en gullgruve. Her finnes cover av Billy Roberts «Hey Joe»( som jo også Jimi Hendrix coveret), Lou Reed´s «All Tomorrows Parties», Gene Pitney´s «Somethings Gotten Hold Of My Heart» fra 1962 og The Seekers store hit fra 60 – tallet «The Carneval Is Over». Ellers er det også cover låter av Muddy Waters, John Lee Hooker, Jonny Cash med flere.
Jeg har valgt her Nick Cave´s versjon av Gene Pitney store slager fra 1962, «Something’s Gotten Hold of My Heart».
«Something’s Gotten Hold of My Heart – Nick Cave & The Bad Seeds
Talking Heads kom med albumet «True Stories» i 1986 og her må jeg jo bare ha med låten «Wild Wild Life». Det er bare å komme seg ut på gulvet og ta noen David Byrne step! Herlig!
«Wild Wild Life» – Talking Heads
The Call sitt album «Reconciled» fra 1986 var og er jeg stor fan av. Husker jeg spilte det mye. Spesielt godt liker jeg låtene «I Still Believe» og «Everywhere I Go». Tar med førstnevnte her:
«I Still Believe» – The Call
Enda mer amerikansk. Stan Ridgway fra Wall Of Voodoo debuterte som soloartist med albumet «The Big Heat». Jeg tar med hans beskrivelse av Vietnam krigen i låten «Camouflage».
«Camouflage» – Stan Ridgway
Filmen «The Mission» kom I 1986 og musikken derfra hørte jeg mye på dette året. Så pass mye at den har sin helt berettigete plass her i bloggen. Kanskje ikke direkte rock, men utrolig bra! Ennio Morricone´s fantastiske «Gabriel´s Oboe» er et av de vakreste musikkstykker jeg vet om.
«Gabriel´s Oboe» – Ennio Morricone
Nordiske artister.
Imperiet sitt album «Synd» er kanskje det albumet jeg spilte mest, både i 1986 og i årene fremover. Joakim Thåstrøm er en av de vokalister som har gjort størst inntrykk på meg, en fantastisk artist, også idag. For et års tid siden var jeg og hørte han her i Bergen. Snakk om tilstedeværelse i formidlingen! «Synd» er et fantastisk album og nesten umulig å velge en låt fra, hør hele! Her er «Offret» fra platen:
«Offret» – Imperiet
Over til en annen svenske som kanskje er mest kjent som visesanger men som har mye rock i seg, Mikael Wiehe. I 1986 laget han et album sammen med Bjørn Afzelius som kort og godt het «Mikael Wiehe & Bjørn Afzelius». Med seg hadde de den norske gitaristen Marius Muller, en fantastisk gitarist som dessverre ikke er blant oss lenger. Jeg har valgt meg låten «Ljuset» fra albumet, ikke minst på grunn av hans fantastiske solo på slutten av sangen.
«Ljuset» – Bjørn Afzelius & Mikael Wiehe
Sjelden er jeg blitt så til de grader tatt på sengen musikalsk som da jeg var på De Lillos konsert på Studentsenteret i Bergen. Hadde hørt de på radio og synes det låt som litt lett småpen popmusikk. Det var stappfullt, tett og varmt og de spilte høyt, med et enormt trykk. Publikum ble med og da de avsluttet med radiohiten «Min beibi dro avsted» var jeg redd gulvet skulle briste under oss. Det var ingenting som minnet om lett småpen popmusikk, for å si det sånn. Her er studioinnspillingen men den kan nesten ikke sammenlignes med den opplevelsen jeg hadde denne kvelden.
«Min beibi dro avsted» – De Lillos
Et annet norsk band jeg var stor fan av på denne tiden var Can Can med Anne Grete Preus på vokal. På en direktesendt konsert mot Aids i Oslo, avsluttet de med låten «Lover For A Night» til stor begeistring fra publikum. Albumet som kom i 1986 het «European Rainbow» . Her er «Lover For A Night» fra platen:
«Lover For A Night» – Can Can
WILD vest ROCK 