Nytt Pink Floyd album!

Vi var som forventningsfulle unger da Pink Floyds nye album «Animals» ble lagt på platespilleren for første gang. I vennegjengen min var de det ultimate bandet. Det var først og fremst musikken, men også budskapet som tiltrakk oss. Roger Waters skrev samtlige låter og hans samfunnskritiske holdninger er tydeligere enn tidligere. Konseptalbumet er til en viss grad inspirert av George Orwells roman «Animal Farm». «Dogs» representerer stormannsgale forretningsmenn. «Pigs» er korrupte politikere og moralister i samfunnet. De som ikke faller inn under noen av disse kategoriene, blir beskrevet som «Sheep», mennesker som lar seg styre og følger etter massene uten å tenke seg særlig om. Det er også på dette albumet at Pink Floyd for første gang bruker den svevende grisen som både senere utgaver av bandet og Roger Waters fortsatt bruker på sine konserter. David Gilmour sitt gitarspill på dette albumet er enestående og det er også han som spiller bass på de fleste låtene. På toget fra Gatwick flyplass til London sentrum kan du se Battersea kraftstasjon som er avbildet på coveret, et must for meg hver gang jeg er der. Albumet bør høres i sin helhet, men jeg tar med låten «Sheep» her. Nyt David Gilmours gitar og bass spill!:
Andre Nyheter.
Peter Gabriel som var vokalist i Genesis, kom med sitt første soloalbum i 1977, «Peter Gabriel 1». Jeg var aldri noen stor Genesis fan men derimot ble jeg stor fan av Peter Gabriel. Det var spesielt to låter fra dette albumet jeg falt pladask for, «Solsbury Hill» og «Here Comes The Flood». Av en eller annen grunn tenker jeg på solfylte dager i Bergen sentrum sent på 70 tallet hver gang jeg hører «Solsbury Hill». Her er den:

«Solsbury Hill» – Peter Gabriel
Fleetwood Mac kom med det kritiker roste albumet «Rumours». De hadde utgitt flere album tidligere på 70 tallet uten at jeg hadde hørt noe særlig på de, for meg var Fleetwood Mac sen 60 talls musikk. Dette albumet kjøpte jeg imidlertid etter å ha hørt det hos en venn av meg. Mange gode låter her men jeg velger meg «Go Your Own Way»:

«Go Your Own Way» – Fleetwood Mac
Et album jeg husker jeg spilte ofte dette året var engelske Sandy Denny sitt «Rendezvous». Jeg synes hennes versjon av Elton John klassikeren «Candle In The Wind» var nydelig!

«Candle In The Wind» – Sandy Denny
Supertramp kom med fabelaktige «Even In The Quietest Moments» dette året. Et utrolig bra album som jeg ofte legger på platespilleren den dag i dag. Mange gode låter her men jeg velger meg tittel låten fra LPen:

«Even In The Quietest Moments» – Supertramp
Også Yes kom med nytt album, «Going For The One». Rick Wakeman var tilbake i bandet men for oss som hadde elsket Yes fra perioden tidlig på 70 tallet var dette litt nedtur. De var blitt kommersiell synes vi, men jeg må innrømme at jeg likte godt tittel låten.

«Going For The One» – Yes
David Bowie kom med to album i 1977, «Low» og «Heroes». Han hadde fått Tony Visconti som produsent og på «Heroes», Robert Fripp fra King Crimson på gitar. Spesielt «Heroes» likte jeg godt. Det låt hardere med Robert Fripp på gitar. Låten «Heroes» er en av mine absolutte favoritter med Bowie.

«Heroes» – David Bowie
Punk og New Wave
Utover på 70 tallet utviklet rocken seg i mange forskjellige retninger som jeg har nevnt tidligere (1976). Opprøret som fulgte hippe bevegelsen var blitt et akseptert fenomen innen musikken og i samfunnet generelt. Punken tok sterk avstand fra alt dette. Mens hippiene sitt opprør var farger, kjærlighet og psykedelisk musikk var punken sort/hvit, hat mot samfunnet og rå enkel rock. I starten ga punkerne ut sine egne ting med enkle midler i sterk kontrast til de store selskapene. Mitt første møte med dette nye kom gjennom jobben. En ung, musikk frelst fyr på jobben snakket nesten ikke om annet enn den nye musikken og da han merket at jeg var litt over middels interesser, endte det med at han tok med seg noen album og kom på besøk en kveld. Jeg hadde lest og hørt litt fra før gjennom radioen, men denne kvelden fikk jeg et deja vu fra tiden da Beatles og Stones slo gjennom. Energien og råskapene traff meg og jeg elsket følelsen det ga meg, slik jeg hadde gjort som tenåring den gang da. Platene han hadde med var som følger:
Sex Pistols sitt debut album, «Never Mind The Bollocks» hvor låten «Anarchy In The UK» og Johnny Rottens råe vokal er umulig å forbli upåvirket av. Dette er rock i sin ærligste form, hardt, rått og kompromissløs:

«Anarchy In The UK» – Sex Pistols
Engelske The Stranglers kom med to album i 1977, «Rattus Norvegicus» og «No More Heros». Platen han fra jobben hadde med til meg var «Rattus Norvegicus» men jeg kjøpte selv «No More Heros» noen dager senere. Fra «Rattus Norvegicus» tar jeg med låten «Sometimes» selv om kanskje «Hanging Around» og «Peaches» er de mest populære fra albumet.

«Sometimes» – The Stranglers
Og fra «No More Heros» må det bli tittel låten

«No More Heroes» – The Stranglers
Fra England kom The Clash med sitt første album dette året, «The Clash», som han hadde med seg kvelden jeg virkelig fikk øynene opp for denne nye bølgen. Herfra tar jeg med låten «Londons Burning», vel vitende om at de senere skulle få en stor hit med låten «London Calling»:

«London´s Burning» – The Clash
I platebunken hans lå også to nye amerikanske band, Television og Mink De Ville. Begge inspirert av den nye bølgen i Amerika med artister som Pattie Smith og Ramones. Television kom med albumet «Marquee Moon» og herfra tar jeg med låten»See No Evil»

«See No Evil» – Television
Fra Mink De Ville sitt album «Cabretta» må det bli den kule låten «Caddilac Walk» som jeg er innom rett som det er på vinyl rommet mitt:

«Cadillac Walk» – Mink DeVille
Annet nytt fra Amerika
Ny musikk jeg fikk kjennskap til dette året gjennom mine tradisjonelle kanaler, tidsskrifter, radio m.m. var amerikanske Talking Heads. De debuterte dette året med albumet «Talking Heads 77». I de nærmeste årene skulle jeg komme til å bli svært opptatt av dette bandet men husker at jeg umiddelbart la merke til lydbilde og vokalisten, David Byrne. Her er «Psycho Killer» fra albumet:

«Psycho Killer» – Talking Heads
Iggy Pop fra Iggy & The Stooges kom ut med to album dette året under eget navn, «Lust For Life» og «The Idiot». I tillegg ga han ut albumet «Kill City» sammen med gitaristen i The Stooges, James Williamson. Iggy Pop ble inspirert av punken noe som er tydelig på disse albumene. Mitt favoritt album ble «Lust for Life»og jeg tar her med tittel sporet og så må jeg ha med «The Passanger» fra samme album, en låt som rett og slett gjør meg glad!

«Lust For Life» – Iggy Pop
«The Passenger» – Iggy Pop
Et album som kom ut dette året og som har fulgt meg siden er Graham Parker and The Rumours «Stick To Me». Spesielt tittel låten!

«Stick To Me» – Graham Parker and The Rumour
En amerikansk artist som hadde gitt ut album siden 1973 og som stadig dukket opp på sene nachspiel var Tom Waits. Hans utrolige stemme og stemningsfulle lydbilder var og er bare nydelig, her er låten «Muriel» fra albumet «Forreign Affairs» som kom dette året:

«Muriel» – Tom Waits
