1972

images-2.jpeg

 

images-1.jpeg

 

David Bowie

David Bowie ga ut sitt første album så tidlig som i 1967, men jeg tror jeg først begynte å legge merke til musikken hans rundt denne tiden gjennom låten «Starman» fra albumet «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» som kom ut dette året. Det førte imidlertid til at jeg fant frem til tidligere utgitte album, Space Oddity, 1969, «The Man Who Sold The World», 1970 og «Hunky Dory, 1971. På denne tiden fremstod David Bowie som androgyn rockestjerne og  et medium for utenomjordiske vesener. Han skulle senere fremstå uforutsigbar og nyskapende musikalsk gjennom hele sin karriere. Rocken mistet en av sine største personligheter i 2016 da Bowie døde etter lang tids sykdom. Jeg tar med her «Space Oddity» fra albumet «David Bowie (Space Oddity)» 1969 og «Starman» fra «The Rise and Fall of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars» 1972.

Unknown-1.jpeg

«Space Oddity» – David Bowie

Unknown.jpeg

«Starman» – David Bowie

Nye album fra kjente og ukjente.

Yes kom med «Close To The Edge» dette året og Pink Floyd med «Obscured By Clouds». «Obscured By Clouds» var et album som jeg måtte ha, men som ikke ble spilt veldig mye. Idag tenker jeg mest på det som albumet som kom mellom «Meddle» og «Dark Side Of The Moon». Mye vakkert, bevaremegvel, men levde nok  ikke helt opp til forventningene.

Yes derimot levde opp til forventningene til de grader. «Close To The Edge» er et av mine all time favorittalbum. Det ble til gjengjeld spilt til alle døgnets tider. Her er «And You And I» , riktignok fra Live albumet «Yessongs» som kom ut året etter.

 

image.png

«And You And I» – Yes

 

The Rolling Stones ga ut et av sine beste album dette året, «Exil On Main Street». Albumet ble spilt inn i kjelleren i villaen Nellcote i Frankrike, som de hadde leid for en periode. De hadde med seg flere gjeste musikere og eksperimenterte mye med lyd, blant annet naturlig ekko i forskjellige rom i kjelleren. En låt jeg likte godt fra dette dobbelt albumet var den country inspirerte «Sweet Virginia».

Unknown-2.jpeg

«Sweet Virginia» – The Rolling Stones

 

Wishbone Ash og  Barcley James Harvest hørte jeg mye på denne tiden. I 1972 ga Wishbone Ash ut albumet «Argus» og BJH albumet «Once Again». Jeg har valgt «The King Will Come» fra «Argus» og nydelige Galadriel» fra «Once Again».

Unknown-3.jpeg

«The King Will Come» – Wishbone Ash

Unknown-4.jpeg

«Galadriel» – Barclay James Harvest

Rundt 1972 ble jeg kjent med det tyske bandet Nektar gjennom en hollender som oppholdt seg mye i nabolaget mitt. Nektar er et Prog rock band som kanskje er mest kjent for verket «Remember The Future» som kom året etter, men jeg likte godt albumet «A Tab In The Ocean» som kom ut dette året. Nektar har holdt det gående helt opp til vår tid med forskjellige besetninger men alltid, bortsett fra noen år på 70 tallet, med Roye Albrighton på gitar og vokal. Her er «King Of Twilight» fra «A Tab In The Ocean»:

Unknown-5.jpeg

«King Of Twilight» – Nektar

En venn av meg var helt opphengt i den engelske trioen Emerson, Lake & Palmer. «Pictures at an Exhibition» var et live album, innspilt i Newcastle og London og jeg tilbrakte en del kvelder sammen med han der dette dobbelte Live albumet med Keith Emersons fantastiske orgelspill var det eneste på menyen.

image.png

«Blues Variation» – Emerson, Lake & Palmer

 

Singer/songwritere

Lou Reed kom fra Velvet Underground og ga ut sitt første solo album «Transformer» dette året. Jeg husker en kveld en kamerat og meg satt og skrev ned teksten på låten «Walk On The Wild Side» etter platen fordi vi synes den var knall bra. Ett vers, en skjebne og så det kule refrenget, doo-de-doo osv. Lang tekst, så vi brukte hele kvelden. Jeg må også ha med «Perfect Day» fra dette albumet, en av de fineste låten jeg vet om.

Unknown-6.jpeg

«Walk On The Wild Side» – Lou Reed

«Perfect Day» – Lou Reed

Neil Young slo for alvor gjennom dette året med albumet «Harvest». Vanskelig å velge en sang fra dette albumet. Jeg er svak for «The Needle And The Damage Done», men husker at låten vi spilte oftest var «Heart Of Gold»

Unknown-7.jpeg

«Heart Of Gold» – Neil Young

J. J. Cale kom også med ny plate i 1972, «Really».  Harald Are Lund spilte ofte fra denne i sine programmer, husker jeg. Et fantastisk bra album! Sitter og hører albumet nå, på vinyl og synes det er like kult, det har vokst med tiden, hør bare her:

Unknown-8.jpeg

«Going Down» – J J Cale

En Singer/songwriter som kanskje ikke er like kjent er Loudon Wainwright III, I 1972 ga han ut albumet «Album III» og jeg kjøpte det, kanskje igjen etter anbefaling fra Herr Lund i NRK. Husker platen  ble spilt på fester med tilhørende allsang. Her er «Smokey Joe´s Cafe» fra albumet:

images.jpeg

«Smokey Joe´s Cafe» – Loudon Wainwright III

Mer Blues.

Amerikanske Canned Heat hadde holdt på siden 1967. I 1972 kom platen «The Best Of». Utenom velkjente «On The Road Again» likte jeg godt låten «Going Up The Country».

Unknown-10.jpeg

«Going Up The Country» – Canned Heat

Jeg må også dette året ha med en låt fra John Mayall. John Mayall var med meg alle disse årene. Klarte jeg ikke bestemme meg for hvilken plate jeg skulle sette på, ble det som regel et Mayall album, det passet liksom alltid på denne tiden. I 1972 kom Live albumet «Jazz Blues Fusion» og herfra tar jeg med «Good Time Boogie». Fantastiske solo prestasjoner på gitar, saksofon og trompet, Larry Taylor i storform på bass, her svinger det:

image.png

Good Time Boogie – John Mayall

 

 

Legg igjen en kommentar