1968 – WILD vest ROCK

R.I.P. OTIS REDDING.

Vi gikk inn i det nye året, sørgende over at Otis Redding døde i en flyulykke 10.desember 1967. «(Sittin’ on) the Dock of the Bay» ble spilt inn tre dager før Reddings død og ble en stor hit i 1968. Jeg husker at vi samlet oss en kveld hjemme hos meg med alle platene vi hadde av Otis Redding og hadde minnestund. Singelen «Dock of the Bay» var akkurat blitt utgitt i Norge og vi gren noen tårer og var sikker på at teksten fortalte oss at han visste hva som ventet han.

«I left my home in Georgia
Headed for the Frisco Bay
Cuz I’ve had nothing to live for
And look like nothing’s gonna come my way»

Her er «Respect» fra Otis Blue» albumet og selvfølgelig «(Sittin) on the Dock of the Bay»

Respect – Otis Redding

Dock of The Bay – Otis Redding

Fra Amerika la vi merke til bandet The Moody Blues. Deres 2 første album, «Days of Future Passed» ( gitt ut i 1967) og «In Search of The Lost Chord» 1968 var såkalte konseptalbum og vi spilte A og B siden etter hverandre for å få med oss budskapet. Spennende og nytt, lite visste vi at i årene fremover skulle det bli mer og mer av slike album. Husker vi ble veldig imponert over gruppens flerstemte sang, rett og slett nydelig! Etterhvert fikk ihvertfall jeg en favorittlåt fra hvert album, «Nights in White Satin» fra «Days of Future passed» og «Ride My See-Saw» fra «In Search of The Last Chord»

Begge disse albumene kjøpte jeg hos Vienna vis a vis Sentralbadet. ( noen som husker den?) Det ble kjøpt en del plater der, var lett å stikke innom på vei mot Askøyfergen.

Nights In White Satin – The Moody Blues

Ride My See-Saw – The Moody Blues

Fra Amerika kom det også nye album med The Doors og Jimi Hendrix Experience, henholdsvis «Waiting for the Sun» og dobbel albumet «Elektric Ladyland». Jeg husker godt at vi studerte coveret til «Elektric Ladyland» grundig, spesielt innsiden!

Hello, I Love You – The Doors

Jimi Hendrix Experience – All Along The Watch Tower

Nye grupper i England

Steve Winwood, tidligere Spencer Davis group dannet bandet Traffic i 1967/68. Peter Green, tidligere John Mayalls Bluesbreakers dannet bluesbandet Fleetwood Mac. Det var mye ny musikk å ta stilling til i 1968! Vi nøt det, alltid like spennende å legge ukjent musikk på platespilleren, studere coveret og betrakte hverandres reaksjoner på det vi hørte. Jeg tar her med mine umiddelbare favorittlåter fra de to bandene.

Dear Mr. Fantasy – Traffic

Shake Your Moneymaker – Fleetwood Mac

Jethro tull, Julie Discroll, Mothers of Invations, The Byrds, Simon & Garfunkel, Leonard Cohen m.fl hørte vi om første gang dette året for ikke å snakke om Pink Floyd som skulle bli det ultimate band for meg i mange år fremover og som fremdeles er det! Pink Floyd ga ut sitt andre album i 1968, «». Jeg hadde hørt singelen «See Emily Play» og «Bike» fra «Paper at The Gates of Dawn»(1967) tidligere, men dette lød annerledes og vekket min nysgjerrighet. Kanskje skyldes det at David Gilmour debuterte med bandet på dette albumet.

Set The Controls For The Heart Of The Sun – Pink Floyd

«Gamle» helter innfrir.

Band jeg hadde fulgt noen år, The Beatles, Stones og John Mayall´s Bluesbreakers kom også med nytt stoff dette året. The Beatles ga ut «Magical Mystery Tour» og, på slutten av året, dobbeltalbumet «The White Album». Begge spekket med klassikere. Her en smakebit, «Strawberry Fields Forever» fra «Magical Mystery Tour» og Gorge Harrison´s fantastiske «While My Guitar Gently Weeps» fra «The White Album»

Strawberry Fields Forever – The Beatles

While My Guitar Gently Weeps – The Beatles (Gorge Harrison)

John Mayall var og er en produktiv mann og i 1968 kom det 3 album, » Diary of a Band vol 1″, » Diary of a Band vol 2″ og «Bare Wires» . De to første ble jeg først klar over eksisterte noen år senere, mens «Bare Wires» bare ga meg en bekreftelse på hvorfor jeg elsket denne mannen og hans musikk. Utrolig bra og fremdeles med Mick Taylor på gitar. Hør hele albumet på vinyl!

I Started Walking – John Mayall Bluesbreakers med Mick Taylor

På sluttet av dette innholdsrike året kom også The Rolling Stones med nytt album, «Beggars Banqet», kanskje mitt favorittalbum med gruppen. Låten «Sympathy for the Devil» med soloen til Keith Richards elsket vi! Baggers Banqet ble Brian Jones’ siste hele album. Han fikk sparken under innspillingen av Let it Bleed året etter, og døde kort tid etter under tragiske omstendigheter. Mick Taylor (eks John Mayalls Bluesbreakers) tok over hans plass. Da «Let It Bleed» kom ut i slutten av 1969, spilte Jones og Taylor to låter hver.

Keith Richards gitarsolo, «Sympathy for the devil»