1967

«SOUND OF MUSIC»

Mens folk flest gikk mann av huset for å se filmen «Sound of Music», var vi mest opptatt av The Sound from USA.  Jimi Hendrix,  Otis Redding, Sam & Dave og ikke minst Vanilla Fudge. Dette var en ny sound! Jimi Hendrix skapte lyder på gitaren vi aldri hadde trodd var mulig og de to albumene som kom i 1967, «Are you Experience» og «Axis, Bold as Love» surret rundt på platespilleren og i hodene våre dag og natt i en periode dette året.

Jeg har valgt «Foxy Lady» fra «Are you Experience» og «Little Wing» fra «Axis, bold as Love».

Foxy Lady – Jimi Hendrix Experience

Little Wing –  Jimi Hendrix Experience

SOLID GOLD SOUL

Fra Amerika fikk soul musikken sitt store gjennombrudd i 1967. Første gang jeg ble oppmerksom på soul sounden var gjennom instrumental gruppen Booker T & The MGs og låten «Green Onions». Etterhvert begynte flere soul vokalister å synge med gruppen og vi ble kjent med folk som Otis Redding, Wilson Pickett, Sam & Dave, Percy Sledge, Aretha Franklin, Ben E. King m.fl. I en periode var det stort sett soul vi hørte på. Vi hadde våre klare favoritt vokalister, for meg var det uten tvil Otis Redding! Albumene under er kjære minne fra den gang da!

Ivé Been Loving You Too Long – Otis Redding

Arthur Conley – Sweet Soul Music

Fra England kom gruppen Cream. Eric Clapton, (eks Yardbirds og John Mayalls Bluesbreakers) dannet en trio sammen med Jack Bruce, bass  (eks Bluesbreakers ) og Ginger Baker, trommer. I Bergen på den tiden hadde  gruppen Hooligans  en fantastisk cover på låten «I´m so Glad» fra «Fresh Cream» albumet. Minnes godt første gang jeg hørte de spille låten på POP1 i C. Sundsgt. Vi gikk mye der og på Captains Cabin, en cafe hvor musikere og rock interessert ungdom møttes. Hooligans var mitt lokale favorittband, dessverre omkom 3 av medlemmene i en tragisk bilulykke i Øystese året etter.

Cream var et band vi hadde stor sans for i gjengen, hør bare nevnte «I´m so glad» fra «Fresh Cream» og «Strange Brew» fra albumet «Disraeli Gears» selv om jeg absolutt vil anbefale og spille hele albumene på vinyl og høyt!

I´m So Glad – The Cream

Strange Brew – The Cream

Flower Power og Hippiene.

Jeg fikk min første psykedeliske skjorte, og begynte å la håret gro godt over skjortekragen. Jeg utstyrte meg også med en kort saueskinns pels (den henger fremdeles på loftet!!!),  åletrange bukser med stor sleng og tilhørende høyhelte boots. Vi spilte og sang » Break on Through ( To the Other Side)»  sammen med Jim Morrisen fra gruppen «The Doors» og var klar for den nye tiden. Som 18 åringer var det først og fremst musikken vi elsket, hva selve opprøret gikk i,  fikk vi nok ikke helt med oss. Sånn sett levde vi i en annen verden i forhold til heltene våre. Vi jobbet gjennom uken og festet på lørdager. LSD, marijuana og andre narkotiske stoffer leste vi om i avisene med skrekkblandet fryd.

The Doors var enda et nytt band vi la merke til i 1967. Deres debut album «The Doors» låt annerledes enn noe vi hadde hørt tidligere ikke minst takket være vokalisten, Jim Morrison. Hør bare her tidligere nevnte » Break on Through ( To the Other Side)» !

Break On Through To The Other Side – The Doors

The Doors fulgte opp senere samme år med albumet «Strange Days» og vi hørte ville rykter om konsertene deres hvor Jim Morrison skapte ekstase tilstander blandt publikum, spesielt for jentene.

People Are Strange – The Doors

Enda mer fra Amerika. Gruppen Vanilla Fudge ga ut et album i 1967 som vi var svært opptatt av. Dette var en ny måte å lage musikk på. Utrolige cover versjoner av låter vi kjente godt fra før. Bare hør på deres versjon av «You Keep me Hanging On» som forøvrig tidligere nevnte Hooligans også spilte utrolig bra.

You Keep Me Hanging On – Vanilla Fudge

The Association sin låt «Never My Love» likte vi godt. Jeg kjøpte den som singel men den finnes også på albumet «Insight Out» som kom ut dette året.

«Never My Love» – The Association

John Mayall & The Bluesbreakers var og er jeg stor fan av. I 1967 ga han ut ikke mindre enn 3 album., «A Hard Road», «Crusade» og «The Blues Alone». På «A Hard Road» spiller Peter Green sologitar, John McVie bass og Ansley Dunbar trommer. Peter Green og John McVie skal senere danne Fleetwood Mac, en gruppe jeg kommer tilbake til i 1968. Mick Taylor overtar på sologitar på albumet «Crusade». Det sies at Mick Taylor  skulle høre John Mayall & The Bluesbreakers live i hjembyen sin som 17 åring. Eric Clapton, som da spilte med John Mayall dukket aldri opp til gigen og unge Taylor tilbød seg å steppe inn. Dette gjorde han så bra at John Mayall ville snakke mer med  han etter gigen, men Mick Taylor forsvant rett fra scenen uten å etterlate seg kontaktinfo, beskjeden og sky som han var. Da Peter Green sluttet i Bluesbreakers etter «A Hard Road», klarte imidlertid John Mayall å få fatt i unggutten og på albumet «Crusade» er det han som spiller sologitar. Mick Taylor er kanskje mest kjent som gitaristen som overtok etter Brian Jones i The Rolling Stones da han døde under tragiske omstendigheter i 1969.

Jeg tar med en låt fra hvert album men anbefaler å høre hele albumene på Vinyl. Fra «A Hard Road», «The Super Natural» med fantastisk gitarspill av Green, «Oh Pretty Woman» fra «Crusade» med Mick Taylor på gitar og ikke minst, en låt som kanskje er noe med det vakreste jeg vet om, «Broken Wings» fra «The Blues Alone»

The Super-natural – John Mayall & The Bluesbreakers

Oh Pretty Woman – John Mayall & The Bluesbreakers

Broken Wings – John Mayall

Beatles vs Stones.

I England fortsatte Beatles og Stones å utfordre hverandre. The Rolling Stones hadde to album på listene dette året, «Between The Buttons» og «Their Satanic Majesties Request». Jeg som var en ihuga Stones fan på den tiden, synes begge albumene var spennende og forelsket meg i låten «Connection» på «Between The Buttons» og «She´s A Rainbow» på «Their Satanic Majesties Request». Begge albumene kom selvfølgelig inn i samlingen min, men dessverre har jeg ikke lenger orginalen av «Their Satanic Majesties Request» der det på coveret var et bilde som forandret seg når du vippet på platen.

Connection – The Rolling Stones

Shes´A Rainbow – The Rolling Stones

The Beatles derimot ga ut albumet som av mange fremdeles blir betegnet som tidenes album, nemlig » Sgt Pepper´s Lonely Hearts Club Band». Jeg husker at vi var veldig opptatt av at det skulle være flere skjulte meddeleser på albumet. «Lucy in the Sky with Diamond» skulle være en hyllest til LSD, «A day in life» var egentlig en sang om at  Paul Mcartney var drept i en bilulykke, «he blew his mind off in a car». Men, at albumet var utrolig bra, var vi alle enig i!! Tar med de to nevnte låtene fra dette albumet.

Lucy In The Sky With Diamonds – The Beatles