Beatles vs Stones.
Dette året begynte jeg å jobbe etter fullført realskole. Det ble mer penger til plater, og jeg begynte å kjøpe LP plater istedenfor singler. Jeg fikk også mitt første stereoanlegg, en Phillips platespiller med to høyttalere som lokk. (Fant aldri bilde av den på nettet!!!)
I løpet av året 1966 skjedde det noe med Beatles og Rolling Stones. Beatles ga egentlig ut «Rubber Soul» i 1965 men tar det med her da det for Beatles var starten på en ny utvikling. «Du vet ikke hvem vi er før du har hørt Rubber Soul», sa John Lennon til en journalist. «Nå er vi klar for nye ideer!» John Lennon omtalte senere albumet som «The Pot Album». Lydbilde og arrangementene er eksperimentelle og vi slukte det rått. I 1966 fulgte de opp med albumet «Revolver» og vi Stones frelste måtte medgi at Beatles var mer rock enn pop. Særlig på «Revolver» hørte vi, og diskuterte i sene nattetimer påvirkningen av noe vi i vår lille vestlandsbygd knapt hadde hørt om, marijuana!
Tar med «Drive my car» fra «Rubber Soul» og «Eleanor Rigby» fra «Revolver»
Drive My Car – The Beatles
Eleanor Rigby – The Beatles
The Rolling Stones reiste til Hollywood for å spille inn albumet»Could YOU walk on the Water», eller «AfterMath» som det kom til å hete. Jack Nitzsche hadde overoppsyn med innspillingen og bidro med sin harpsichord, noe som ga et helt nytt lydbilde.
Jeg husker hvordan vi innbitte Stones fan først ble litt skuffet. Stones lød annerledes, men vi spilte lpen om og om igjen og etterhvert fikk vi låtene under huden. Vi var enig om at dette var jo dritbra!
Vi, på denne tiden, var en gjeng som kom sammen hos hverandre for å spille plater, diskuterte og bedømme nye låter og grupper.
«Aftermath»er det første albumet med utelukkende Jagger/Richards låter.
Her er to låter jeg likte godt fra dette albumet, «Under my Thumb» og «Out of Time»
Under My Thumb – The Rolling Stones
Out Of Time – The Rolling Stones
Britisk blues
Dette året oppdaget jeg britisk blues, først og fremst gjennom John Mayall & the Bluesbreakers. Mens Stones og de andre bandene vi hørte på covret de gamle heltene på en rockete måte, var John Mayall tro mot bluesen. Han uttrykte sin kjærlighet til sjangeren gjennom fantastiske tolkninger av de gamle blues legendene, men lagde også egne låter. På hans første album, «John Mayall & The Bluesbreakers» spilte Eric Clapton, (eks Yardbirds) sologitar. Hør albumet på vinyl, bedre dynamikk og autentisk lyd!
Little Girl – John Mayall & The Bluesbreakers
1966 var et travelt år for oss rockere, vi elsket den nye musikken og ikke minst opprøret som fulgte med. Vi begynte å kle oss annerledes, lot håret vokse så mye vi våget og provoserte de voksne som hånlig kalte musikken vår for «piggtrådmusikk». Det store sekstitalls opprøret var i full gang og vi var 17-18 år, full av livsmot, livsglede og musikk!
Fra England kom det stadig nye grupper. De viktigste bandene og låtene for meg dette året var, The Spencer Davis Group med låtene,» Keep On Running». «Somebody Help Me», The Small Faces, «All Or Nothing», The Troggs, «Wild Thing», The Rolling Stones, «Paint it Black», The Yardbirds, «Shapes Of Things» og en god del fler.
Keep On Running – The Spencer Davis Group
Shapes Of Things – The Yardbirds
Fra Amerika kom The Beach Boys med «Good Viberations», Sonny & Cher, «Little Man», The Loven Spoonful, «Summer in the City»og ikke minst soul musikken med bl.a. Percy Sledge, «When A Man Loves A Woman». Otis Redding «My Girl»
Good Vibration – The Beach Boys
My Girl – Otis Redding
WILD vest ROCK 