Britisk Rock tar av!
1965 var året da Them med Van Morrison som vokalist invaderte gjengen vår og fikk en hit med «Here comes the Night». De to albumene de ga ut i 1964 og 1965, «Them» og «Them Again» surret rundt på platespilleren i årevis og er ikoniske for meg den dag i dag! Jeg har imidlertid valgt 2 låter som begge kom ut på singel i 1965, «Baby please dont go» og selvfølgelig «Here comes the Night» her. Albumene er best på vinyl!


Baby Please Dont Go – Them
Here Comes The Night – Them

En kamerat av meg hadde kjøpt to singelplater som jeg bare måtte høre! Jeg ble med han hjem etter skolen og fikk høre The Pretty Things for aller første gang. Platene var «A House in the Country» ( Skrevet av Ray Davis i The Kinks!) og «Cant stand the Pain» .
Vi var frelst, fantastisk!
Albumet over kom ut i 1965 og vi hadde fått enda et favorittband, «Big city og «Honey, I need» ble umiddelbart utpekt som de beste låtene, men etterhvert ble vi enig om at hele albumet var dritbra! Her jeg sitter nå og hører albumet igjen, på vinyl selvfølgelig, kan jeg ikke annet enn å være enig.

Cant Stand The Pain – The Pretty Things
A House In The Country – The Pretty Things
Andre låter dette året som ble trendsettende for meg var The Who med «My Generation», The Animals «We Gotta Get Out Of This Place» og «Dont let me be Misunderstood», The Yardbirds «For Your Love» og «Evil Hearted You» og selvfølgelig The Rolling Stones, «I can get no Satisfaction»! Ellers var 1965 et gullår angående rock og pop. Utrolig mye bra!!

«My Generation» – The Who

«For Your Love» – The Yardbirds

«Dont Let Me Be Misunderstood» – The Animals

«I Can’t Get No Satisfaction» – The Rolling Stones
En venn av meg kom med en singel av det engelske bandet The Sorrows som vi likte godt, «Take a Heart»:

«Take a Heart» – The Sorrows
Jeg må ha med en liten kuriositet. På låten «Down home girl» fra «The Rolling Stones No. 2» albumet, handlet det om en jente som ikke helt falt i smak fant vi ut etterhvert. På vår vaklevorne engelsk skjønte vi at å kysse henne smakte som svin med bønner og at hun burde kastes i en gjørmedam. Mick Jagger bekreftet dette i snakkingen på slutten av låten der vi var sikker på at han sa «Ho ikkje pen»! (Hør lydklipp og døm selv!)
Down Home Girl – The Rolling Stones